– Jeg kan se fire oppdrettsanlegg når jeg står her, forklarer Einar Eian og peker. – Nei, utsikten klager vi ikke på, smiler han.
Siste mann ut
Einar Eian blir den siste rene Roan-ordføreren gjennom kommunes 125 år lange historie som selvstendig. Det etter at Bjørnør kommune i 1892 ble delt i kommunene Stoksund, Roan og Osen. Fra 1. januar 2020 blir Roan sammenslått med Åfjord. Egentlig skulle det vært lokalvalg innen den tid, men dagens kommunestyrer i de to kommunene vil sitte fram til den nye kommunen er en realitet.
Einar Eian overtok ordførerklubba fra Senterpartiets Jan Helge Grydeland for to år tilbake. Det er stort sett Høyre og Senterpartiet som har skiftet på å ha ordføreren i Roan i nyere tid. Kommunens aller første ordfører var landhandler Johan Hopstad, som satt for Venstre i årene 1892 – 1987.
– Aldri kjedelig
Einar Eian og samboeren Kristin flyttet inn i den nyoppførte boligen på Eian noen kilometer nordvest for Roan sentrum i mai i år. Det var på heimgården like ved han hadde sin oppvekst.
Einar var minstemann i en søskenflokk som telte fire, sammen med broren Paul Johan og søstrene Erna Helen og Anita.
– Selv om det var lite av offentlige tilbud for oss små i nærområdet, så hadde vi det aldri kjedelig. Vi måtte som oftest ropes inn av mamma eller pappa da mørket begynte å senke seg om kveldene. Jeg begynte tidlig å delta i gårdsarbeidet. Jeg satt ikke med odelen på gården, men det ble tidlig klart at jeg var den som skulle ta over når den dagen kom, forteller Einar Eian.
Sønn av tidligere ordfører
Med to politisk engasjerte foreldre i Karen Marie og Erling Eian, kunne Einar tidlig bli påvirket. Erling Eian satt som Høyre-ordfører i Roan i perioden 1992 – 1995.
– Det var alltid mye besøk og samlinger heime hos oss. Alt var ikke av politisk karakter, men det var en samlingsplass.
– Var du noen gang med som tilhører mens din far var ordfører?
– Nei, jeg var aldri det dessverre. Selv om påvirkningen var der tidlig, kom den politiske interessen først seinere. Jeg var faktisk 27 år den gangen jeg ble spurt om å stille på liste for Høyre. Jeg sa ja til det, mest for å se nærmere hva det kunne lede til, smiler Einar Eian.
Erling Eian døde i 2013, og fikk aldri oppleve at sønnen gikk i hans fotspor i etterkant av valget i 2015.
Skjetlein
Etter å ha fullført grunnskolen ved Sør-Roan skole, gikk ferden for Einar til landbruksskolen på Leinstrand.
– Jeg gikk først agronomkurs ved Skjetlein videregående skole, og deretter et halvt år maskinkurs ved samme skole. Når gjelder formell utdanning, så er det «that’s it» for min del. Jeg har alltid vært mer praktisk enn teoretisk anlagt.
Tilbake til Roan overtok Einar Eian etter hvert gårdsdrifta. Som 19-åring hadde han også møtt Kristin i Trondheim. Hun ble med på flyttelasset.
– Det er klart det ble en stor overgang for henne å flytte ut hit. De offentlige tilbudene er langt unna det man får i Trondheim, men overgangen gikk likevel greit, minnes Einar Eian.
Søker tilbake
Parets to døtre er i dag 16 og 21 år. Den eldste studerer ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning i Trondheim, og kan tenke seg tilbake til Roan. Den yngste startet i høst på TIP (Teknikk og industriell produksjon) ved Åfjord videregående skole, og har også sagt at Roan er aktuell som fremtidig plass å bo.
– Selv om mange unge i Roan ser fram til å flytte ut når de kommer til alderen de skal inn på videregående, så har jeg inntrykk av at langt flere også ønsker seg tilbake i dag enn de gjorde før, sier Einar Eian.
– Folketallet i Roan har gått ned over mange år. Tror du dette vil snu?
– Ja, jeg har tro på det. Vi vil få enda mer grunnlag for å drive næringsutvikling når vi står sammenslått med Åfjord. Som en liten kommune har man dessverre i første rekke nok med å innfri de lovpålagte oppgavene. Staten ser gjerne på demografiske forhold når de legger grunnlaget for sine overføringer. Den burde i like stor grad se på de geografiske forholdene. Vi har blant annet hele sju vannverk i kommunen og store utfordringer når det kommer til vei og bredbåndsutbygging. Nå blir det bedre med den innsatsen som Fosenvegene skal stå for, men vi har flere utfordringer å ta tak i også senere. For også Roan sin del vil ei bru over Trondheimsfjorden bli et stort pluss. Selv om vi også har Steinkjer og Namsos ikke altfor langt unna, så er Trondheim det viktigste tyngdepunktet for majoriteten i Roan. Avstanden fra Trondheimsregionen til Roan synes for mange å være større enn den er til Østlandet, sier Einar Eian.
Framtida
– Hvilke næringer kan bli redningen for Roan i framtida?
– Alt som kan knyttes til sjø og hav vil ha ei enda større framtid for kommunen. Vi har i dag blant annet Kråkøy slakteri AS, KrifoFisk AS ved Roan havn, Marine Harvest sitt settefiskanlegg på Bessaker, snekkerbedriften Øverdal og Bye og oppdrett som store arbeidsplasser. Potensialet ved Fosen Kysthavn i Bessaker er ennå ikke utløst, så der ligger det store muligheter. Havet vil i det hele tatt åpne opp for mye i framtida, som jeg tror vil skape langt flere arbeidsplasser for Roan. Landbruket vil også være viktig. Vi har for eksempel Nilssen Hønseri AS på Utro, som leverer egg til Rema 1000 i Midt-Norge. Det er kanskje ikke naturlig at en slik etablering skulle lykkes i Roan, men så gjorde den det likevel. Jeg er veldig stolt over det næringslivet får til i Roan. Det er mange svært dyktige folk i bedriftene, mener Einar Eian.
Drapstruet
Å være ordfører i en liten kommune gjør at man kommer tett på befolkningen. På godt og vondt. For det er ikke alle avgjørelser som er like populære.
– Nei, man må til tider ta upopulære avgjørelser, og da får man gjerne høre det når man er på butikken. Det har likevel ikke vært så ille som pappa opplevde. Han fikk flere drapstrusler sendt i posten. Jeg husker at det ene brevet var limt sammen av utklipte bokstaver fra aviser, som en ser i krimfilmer. Men folket i Roan er også flinke til å komme med positive tilbakemeldinger, og det setter jeg stor pris på.
– Nedleggelsen av Vik-Bessaker skole var ikke av det mest populære du har vært med på?
– Nei, men jeg har i mange år sagt åpent at tre skoler i Roan var altfor mange, når vi totalt sett har under hundre elever. At jeg ville gå for en nedleggelse, kom derfor som ingen overraskelse. Etter min mening burde det holdt med én skole i kommunen, men foreløpig setter de dårlige veiene en brems for å kunne gjennomføre noe slikt.
– Jeg blir
Før Einar Eian ble valgt som ordfører var allerede avgjørelsen om å selge gården tatt. Samdriften gården var en del av, ble etter hvert avviklet, og gården ble solgt 1. januar i år. Selv om framtida for en politiker alltid vil være uviss, har paret valgt å bygge ny bolig og satse på ei fortsatt framtid i kommunen.
– For min del vil det ordne seg med noe, det frykter jeg ikke for.
– Dine tre søsken er alle utflyttet?
– Ja, de har slått seg ned i henholdsvis Trondheim, Kirkenes og USA.
– Men du blir?
– Ja, jeg blir, smiler Einar Eian.
7 kjappe
Sju kjappe spørsmål:
Favorittfilm:
– Den amerikanske filmen «The Shawshank Redemption», som i norsk utgave har tittelen «Frihetens regn».
Favorittbok:
– Liker godt krim ikategorien som forfatter Jo Nesbø skriver. Stig Larssons Millennium-trilogi likte jeg også godt.
Hva stemte du ved siste stortingsvalg?
– Høyre.
Hvilket fag var du best i på skolen?
– Engelsk, matematikk og kroppsøving var favorittfagene.
Hva gjorde du i friminuttene på skolen?
– Da var jeg særdeles aktiv, har alltid likt noe med fart. Det gikk mye i blant annet slåball. Fotball har jeg vært mindre aktiv i.
Hvilken musikk hører du på?
– Jeg er temmelig altetende. Skal jeg trekke fram noen navn så må det bli Kim Larsen og Pink Floyd. Husker at jeg skaffet meg Pink Floyds «The Wall» på kassett, og spilleren i traktoren hadde problemer med avspillingen da det var 120-bånd.
Hvor mange ganger sjekker du mobilen hver dag?
– Mange, mange ganger – og sikkert altfor ofte.