– Jeg har vært på Fosen mange ganger, men det begynner vel å bli en ti-tolv år siden sist. Jeg har spilt på Ørlandet, men jeg husker ikke om det er første eller andre gangen i Bjugn. Jeg har så lang fartstid, vet du, sier Asmund Bjørken til Fosna-Folket.

Til onsdagens konsert på Mølnargården tar Bjørken med seg tre musikere, to stilarter og én lakmustest. 84-åringen holdt sin første konsert da han var 13 år gammel, og har siden holdt det gående i over 70 år. På Fosen spilte han for første gang på 50-tallet.

– Da spilte vi i Yrjars hall. Den lå på Ørlandet, men den er vel revet nå. Det var i 1953 eller -54. Jeg husker vi reiste dit med båt, med MS Inger.

Syretest

– Det er to sorter folkemusikk jeg holder på med. Det ene er tradisjonell folkemusikk, og det andre er jazz. Og vi skal spille begge deler.

Bjørken forteller om endringer i tiden og at ny musikk oppstår overalt, men at én ting er konstant: At det gode overlever, og at det som er dårlig, det dør.

– Folkemusikken lever over i alle land, selv om det er i smal form. Over hele verden så har nasjonene sin egen folkemusikk. Jazz er også en smal musikkform, men det er også en kunstmusikkform som tåler tidens tann. En kan høre på jazzmusikk i alle store byer i Europa og verden.

Til konserten på Mølnargården lover Bjørken gamle standardlåter, hovedsakelig fra 1930- og 40-tallet, på mange forskjellige instrumenter. Selv skal han traktere både trekkspill og altsaksofon.

– Før var jo trekkspillet veldig populært, men nå er det gitaren som har tatt over. Og for nitti år siden var det mandolin som gjaldt. Jeg har holdt på så lenge, men det er akustiske instrumenter jeg liker aller best.

– I dag brukes gitaren til alt, spesielt i rock. Med de forsterkerne de har i dag, de lager jo sånn lyd at man mister både hørsel og vett. Heldigvis sier legene at jeg hører godt enda.

– Og vettet har du også i behold?

– Jeg bruker å si det på den måten; gjennom et langt liv har jeg hatt lite vett, men det lille vettet jeg hadde har jeg tatt godt vare på.

Fest på lokalet?

Ifølge Bjørken er det forskjell på konsert og fest på lokalet. På onsdag blir det en slags mellomting; konsert på lokalet.

– Jeg har spilt mye på lokalet,  men det er slutt på de festene. Det er ingen som går på lokalet og danser lenger. På slutten av 70-tallet så var det 32 gammeldansklubber i Trondheim. Nå er det kanskje bare én igjen.

Med seg til Mølnargården tar veteranen med seg sønnen Ove Bjørken på fiolin og gitar, Svein Væren på bass og Ernst-Viggo Sandbakk på trommer. Sammen skal Asmund Bjørken kvartett forsøke «å gjøre seg forstått». For som Bjørken sier:

– Det er mange som ikke forstår jazzen, og det vi ikke forstår det liker vi ikke. Vi synes det er noe svineri, vi liker ikke det vi ikke forstår.

– Og etter konserten blir det fest på lokalet?

– Nei, jeg kjører utover med bil fra Verdal. Så det blir rett hjem etterpå. Konserten varer halvannen time, så vi må få til en del på den tiden, sier 84-åringen.

– Ingen som danser lenger

Bjørken har gitt ut ti plater, så langt. Hans største hit «Frösöminner» blir neppe glemt med det første, selv om publikummet ikke lenger reagerer som før; med dans.

– Det er slutt på å danse vals, reinlender og pols. De som dansa det, er dau. Det er ingen som danser lenger; de står og gnir seg med dongeribuksa og kommer seg ikke ut av den.

Til onsdagens konsert på Mølnargården lover Bjørken - i tillegg til folkekjære slåtter - en mainstream jazzblanding av swingjazz og beebop. Alle har kanskje ikke hørt om Asmund Bjørken, men mange har sikkert hørt om jazz-legendene Miles Davis og Charlie Parker.

– Jeg håper jo at folk er interessert, og at de kommer og hører på. Hvis humøret er på den riktige sida, så kan det bli en god historie å få høre også, sier Bjørken.