På generalprøven satt replikkene som et skudd for den unge rissværingen. Han var den første som virkelig fikk publikum til å bryte ut i latter med sin treffsikre replikk «e det geita som ha gitt dæ skjegget».
- Dritartig
Isak spiller rollen som Oluf Myran. Oluf er den nest eldste sønnen til høvedsmannen Kristaver Myran på båten «Kobben». Han er akkurat for ung til å få bli med på Lofotfisket. Mens storebror Lars får være med som førstereis, må Oluf finne seg i å bli hjemme i Rissa.
- Hvordan er det å spille en rolle der du er i et samfunn på slutten av 1800-tallet. Er det vanskelig å sette seg inn i hvordan det var den gangen?
- Ja, det er «bittelitt» vanskelig å sette seg inn i, men vi får det nå til, føler jeg.
- Det ser ikke ut som du er noe nervøs på scenen…
- Nei, jeg er ikke helt det for vi har øvd veldig lenge på dette. Vi har øvd kvar dag i veldig mange dager tilbake nå. Så jeg kan nesten dette inn og ut, jeg da.
- Øver du mye du da?
- Nå kan jeg det så godt at jeg bare går gjennom replikkene en gang om dagen. Og så før jeg går på scenen da.
- Hvordan er det å stå på scenen her da?
- Det er dritartig. Det med lysene, båtene og alt. Så er det veldig artig å få spille med profesjonelle, sier Isak Kimo og nevner blant andre Helge Jordal.
- Småting
Regissør Nils Gaup har en lang og imponerende CV innen film og teater. Nå er han på plass på Fosen igjen og regisserer «Den siste viking» for andre gang. Fosna-Folket intervjuer ham i augustmørket nede ved Prestelva like etter generalprøven.
- Det var noe teknisk som ikke fungerte på forliset. Noen småting som det skal være på en generalprøve. Så vi må skjerpe oss litt ekstra på teknikken for å få det til å stemme helt, sier Gaup som i det store og hele var godt fornøyd.
Han trakk spesielt frem amatørskuespillerne fra Fosen.
- Jeg er veldig fornøyd med dem. De gjør det veldig bra, også i forhold til de profesjonelle.
- Er det noen av amatørskuespillerne her ifra som imponerer spesielt?
- Jeg synes alle de skuespillerne som er her ifra, har imponert meg veldig. Du så jo selv. Kommandanten (Odd Marvin Askjemshalten, red.anm.) som kommer inn, for eksempel. Han tar scenen og spiller veldig bra. Amatørene lager over hele linja troverdige karakterer og klarer seg veldig bra, skryter Gaup.
- Ikke museumsgreie
Han påpeker at amfiet på Stadsbygda er en krevende scene. Det er svært vanskelig for skuespillerne å ta rommet når scenen på en måte er uendelig stor, understreker Gaup.
Handlingen i Johan Bojers roman foregår først og fremst i Rissa og i Lofoten i 1890.
- Føler du at du med dette stykket klarer å ta publikum tilbake i tid?
- Ja, det føler jeg. Men det er ikke noe museumsgreie vi lager. Vi lager teater ut av det. Det skal være moro å se på, og man skal kunne kjenne seg igjen i det. Og det er det jeg føler Johan Bojers roman har. Man kan kjenne seg igjen i de figurene i dag. De er liksom klassiske figurer. Selv om det er så lenge siden, så kan vi kjenne oss igjen i mye av det som skjer.
- Du var også regissør i 2010. Hva er mest annerledes nå?
- Vi går dypere inn i karakterene og personlighetene nå enn da. Det er ikke bare handlingen. Vi gir rom til karakterene slik at de får en sjanse til å bli levende. Det er mer karakterpreg på dette.
- Hva har du fokusert aller mest på?
- Det å få båtene til å gå fram og tilbake helt naturlig. Det er det som er utfordringen. De er tunge. Tre tonn tror jeg den der veier, sier Gaup og peker ned mot elva.
- Det å lage et forlis i stille vær, fortsetter regissøren.
- Hva mener du er det aller viktigste å fortelle med «Den siste viking»?
- Det viktigste for meg personlig er at det handler om norsk kultur. Det Norge har levd av og bygd seg opp på, nemlig kystkultur. At man tar tak i vanlige mennesker, og ikke konger og sånne ting. Dette handler om helt vanlige mennesker som var husmenn, og hvordan de måtte ta sjansen å dra til Lofoten for å overleve og tjene penger. Det er kystkultur Norge er bygd opp av, og det er viktigst for meg å sette fokus på det, forteller Gaup.
- Superartig
Blant de mange lokale fjesene på scenen, finner vi Helene Øvergård Elvebakken. Hun spiller en sentral rolle som Ellen Koja. Ungjenta er på flørten med unggutten Lars Myran, som er med faren til Lofoten for første gang. Elvebakken sier hun lærer mye av å spille sammen med proffer som Helge Jordal.
- Jeg har aldri vært med på noe så stort før. Det er superartig. Man lærer så mye av dem som har holdt på med dette lenge, forteller hun.
Elvebakken prøver å late som hun er den rollefiguren hun spiller.
- Hvordan hadde jeg vært om jeg hadde vært Ellen Koja? Så kommer resten av seg selv egentlig.
- Verdens fineste
Even Vandbakk spiller en av hovedrollene som Arnt Åsan.
- Hvordan har du satt deg inn i rollen?
- Jeg har brukt mange av de andre skuespillerne til hjelp. Han Arnt han var jo en simpel snekkar ifra bygda, som «dem sei». Han var ikke sjøvant, så jeg måtte prøve å finne ham på et vis. Jeg tror jeg begynner å ha ham nå, svarer rissværingen.
Han har aldri vært med på «Den siste viking» før.
- Det er noe magisk med lyssettingen og elva. Det er jo verdens fineste scene, mener Vandbakk.