Sigurd Berg i Trondheim, opprinnelig fra Teksdal i Bjugn, kan berette om en hendelse som opptok mange i Bjugn i sin tid.

– Svart mann viste seg for familien

– Det var en familie i Botngård som hver julekveld ved midnatt opplevde et skremmende syn. En svart mann viste seg for familien, som ble veldig oppskaket. Dette gjentok seg flere år, beretter Berg.

Hendelsen skjedde rundt forrige århundreskiftet – sist på 1800-tallet eller starten av 1900-tallet.

– Hendelsen ble tatt opp med den daværende sognepresten. Han ba dem komme til Bjugn kirke på Ervikneset og tilbringe julenatta der, det påfølgende året. De gjorde det, og presten leste så fra Bibelen til familien.

– Dette hjalp?

– Ja, familien ble kvitt skikkelsen for godt etter dette. Opplevelsene de hadde hatt og løsningen, ble det snakket mye opp den gangen jeg vokste opp i Teksdal. Dette var godt kjent blant veldig mange, sier Sigurd Berg.

Et gammelt postkort fra Botngård.

Usynlig gjest

Et ektepar fra ytre Fosen hadde en helt uforklarlig opplevelse en natt de lå ombord i en oppankret frakteskute. Mens de var i ferd med å legge seg for kvelden, hørte de tydelig at en båt la til og tunge skritt over dekket ...

Ekteparet fra et sted i Ytre Fosen ønsker å være anonyme, når de velger å berette om sin merkverdige opplevelse på sjøen.

– Tunge skritt over dekk

– Vi var fire ombord i denne frakteskuta; jeg og mannen min i tillegg til to maskinister. Jeg var med som kokke på båten som lå oppankret for overhaling av motoren. Båten lå bare et lite stykke fra land, men vi måtte ha jolle for å komme ombord. Det var i juni 1949 med lyse sommernetter vi lå her, forteller vår kilde.

Da det gikk mot natt skulle alle fire ombord krype til køys. De to maskinistene gikk først og var i søvn innen fosenekteparet gjorde det samme.

– Vi hadde akkurat lagt oss og lå og pratet, da vi med ett hørte at det la til en båt utenfor. Så gikk det tunge skritt over dekket og noen tok i døra til byssa. Mannen min dro på seg buksene og gikk ut for å se hvem det var.

Men det lå ingen båt der og det var heller ingen å se på dekk. Forundret kom mannen min ned igjen, beretter kona.

– Raslet i kjettinger

Ekteparet la seg til for å sove igjen selv om de selvsagt undret seg over hva som hadde skjedd. De to maskinistene, som lå i samme rom som ekteparet, var fortsatt i dyp søvn. Kort etter kom lydene igjen. En dump lyd av en båt som la til, tunge skritt over dekket og nok en gang var det noen som tok i døra til byssa. Ektemannen var atter raskt ute på dekket, men verken båt eller noe levende vesen var å se.

– Da vi for tredje gangen hørte at det la til en båt, gikk de tunge skrittene mot lugarene hvor vi lå. Nå raslet det voldsomt i kjettinger og det kom en veldig til støy. Jeg ble livende redd – så redd som jeg aldri har vært verken før eller siden. Før vi rakk å gjøre noe som helst, ble det brått stille. Helt stille. Mannen min gikk opp igjen. Ute var det for tredje gangen ikke noe uvanlig å se. Bare frakteskuta som lå ensomt forankret, forteller vår kilde.

Forvarsel?

– Hva var det som hadde skjedd?

– Ikke vet jeg. Jeg er ikke overtroisk av meg, tror ikke på spøkelser og slikt. Likevel; det var noe på båten vår denne kvelden som ikke er til å forklare. Vi fortalte hva som hadde skjedd til maskinistene om morgenen, men de hadde begge vært i så dyp søvn at de ikke hadde registret noen ting. Den ene spurte om vi hadde hørt at den andre båten hadde lagt fra igjen. Vi svarte som sant var, at det hadde vi ikke, da det hadde kun vært lyder av en båt som la til og lyder av noen som gikk over dekket.

«Da er det ingen fare i vente», svarte maskinisten.

Ektemannen i denne beretningen, opplevde også nok en rar hendelse ute på sjøen flere år senere. Han og en kamerat skulle ro ut til en annen som satt ute i robåt. De mente å dra kjensel på mannen som lå der alene, og ville slå av en prat. Da de hadde bare et lite stykke igjen til de var framme, ble båten sporløst borte. I det ene sekundet hadde de begge sett båten, i det neste var det bare blå sjø å se ...

Merkelig forvarsel til tragedie

Et forvarsel kan komme på flere måter. Et helt spesielt forvarsel fant sted på Halten for en god del år tilbake. I etterkant mistet seks mann livet på sjøen.

Vi har ingen nøyaktig datering på følgende beretning, men man kan anta at den utspant seg rundt forrige århundreskifte. Helt klart er at det skjedde på den tiden man brukte to båter til å drive torskegarnsfiske med: en fireroms båt til «setter-båt» og en større til «drager-båt». Til vanlig var det to torskegarnslag i hver båt, seks mann i hvert lag.

Tolv alen lang

På Husøya sto det en lang signalstang som var minst tolv alen lang, det vil si 7,5 meter. Den ble brukt til å heise flagg i når båtene skulle dra ut på fangstfeltet om morgenen. Ved denne stanga skal det flere kvelder i strekk ha stått en svær mann, like høy som stanga. Ingen torde gå bort til denne ham.

En måneskinnskveld gikk han ned i en fireroms båt som lå ved kaia og satte seg ned på den fremste tofta. Føttene til mannen rakk bakover alle toftene og bakover til skotten av båten. Det var flere som sto ute og så på dette. Så forsvant mannen. Ikke lenge etter ble det et forferdelig uvær. Alle seks mann som brukte den båten som den svære mannen hadde satt seg i, omkom på sjøen.

På frierføtter

I 1997 fikk undertegnede fortalt historien om en ung frier på Austrått Ørlandet, av nå avdøde Reidulv Jenssen.

Stallgutten var på frierføtter, da han ble vare at noen gikk bak han. Da figuren passerte, viste det seg å ikke være hvem som helst ...

– Det var i 1870-årene dette skal ha funnet sted. Det var senkvelds på vinters tid at gutten la ut for å gå på frierier. Da han hadde gått et stykke, merket han at noen gikk bak han, fortalte Jenssen.

– Hadde hatt fanden selv etter seg

Han snudde seg og så en mannsfigur som fulgte, men som liksom ikke ville gå forbi, fortalte Reidulv Jenssen. Stallgutten sakket på farten, men han bak holdt seg der.

– Da stoppet gutten helt opp for å se hvem som fulgte han. Han så bare ryggen på figuren da han hadde kommet forbi. Gutten skvatt til da han fikk se sporene i snøen; det var fotavtrykk av en vanlig mannefot – den andre var som en hestfot. Gutten hadde hatt fanden selv etter seg, kunne Jenssen berette.

Den mystiske figuren la et stykke foran gutten, ut på et jorde i retning av ei høybod. Det sies at det i denne høyboden har skjedd et barnedrap i gammel tid. Gutten ble redd og sprang heim.