Men bergenseren ser allerede en utfordring: Trønderdialekta.

- Blir Jakob bergenser nå, Helge?

- Ja, det er det. Det var min innvending mot å ta rollen. At jeg kanskje ikke burde gjøre det. Jeg må finne meg en dialekt. Jakob kan jo også ha hatt røtter andre steder. Jeg må i hvert fall snakke nynorsk, men det er klart dette blir en utfordring, svarer Jordal når Fosna-Folket spør.

- Jeg er positiv

Bergenseren er noe usikker på hvor stor rolle Jakob har i årets oppsetning.

- Jeg får knote litt på trøndersken. Så får jeg prøve å gjøre det som fungerer og som er underholdende.

- Kan du snakke trønder?

- Nei, kan ikkje dæ sjø, svarer Jordal på fleip.

- Men jeg er musiker. Jeg kan snakke nordlending, legger han til og fortsetter på noe som høres ut som en troverdig norlandsdialekt.

- Jeg finner en måte å gjøre dette på. Jeg er positiv, påpeker Jordal som erkjenner at han har en nøtt å knekke.

Orions Belte vant flere priser under den første Amanda-prisutdelingen i 1985. Jordal er nummer fire fra høyre. Foto: Hans Due / NTB / SCANPIX

Ville dra til sjøs

Jordal er for tiden på turne med monologen «Førstereis». Den er en slags hyllest til unge menn som dro til sjøs i etterkrigstida. Nå skal Jordal bevege seg ytterligere 60-70 år tilbake i tid til et kystsamfunn i Rissa i Trøndelag på slutten av 1800-tallet.

- Far dro på sjøen. Jeg var selv på vei ut. Vi drømte om det. Jeg var stor og kraftig, og fikk jobb med å laste og losse på kaia i Bergen på 60-tallet. Så kom jeg inn på teaterskolen, og da var det gjort, sier Jordal.

Han er også godt kjent med Trøndelag. Tidlig på 1970-tallet spilte han flere roller på Trøndelag teater.

- Trenger å friske opp

I sommer setter Jordal nok en gang kursen mot Trøndelag.

- Jeg har sagt ja til å spille han gamlingen ja. Jeg skal selvfølgelig sette meg inn i alt. Jeg har sett opptaket av forestillingen fra 2013. Jeg gleder meg til å komme oppover. Men det blir masse arbeid. Dette er en veldig viktig historie. Så er det jo Johan Bojers store roman. Vi trenger å få frisket opp det som har skjedd. Vi vet mye om gamle høvdinger og alt i innlandet, men vi trenger å friske opp kysthistorien, påpeker Jordal.

Rollebytte

Og mot slutten av samtalen endrer intervjuet karakter.

- Hvilken dialekt snakker du. Er det mer slik de snakker i Rissa?

- Jeg vokste opp cirka fire mil unna der «Den siste viking» spilles, svarer jeg.

- Ja, jeg hører det er noe annet enn dialekten de snakker i Trondheim.

- Men så er det store forskjeller på dialektene fra bygd til bygd på Fosen også, avslutter jeg og påpeker at en leksværing snakker litt annerledes enn en staværing og en rissværing.