Latteren satt løst i salen da Astrid Lindgrens klassikere ble servert publikum som perler på en snor. Vi fikk møtte Pippi, Emil, Mio min mio, Brødrene Løvehjerte og Ronja Røverdatter. Elevene dramatiserte, sang og danset frem kjente scener fra filmene og bøkene vi alle kjenner så godt. Overgangene mellom hvert nummer var glidende, og ikke én gang stoppet det opp. Godt jobba Opphaug Skole.

Astrid Lindgren i 100 år

Det som kanskje imponerte mest var elevene som så uredd spilte skuespill og fremførte manus tydelig og med god innlevelse i ung alder. Samspillet mellom elevene på scenen var også veldig bra. Det spirer og gror av unge talent i Ørland og det er godt å se.

Bak scenen tok lokalavisa en prat med 5. klasse rett før forestillingen. Det var spente barn vi møtte, og det var ikke helt fritt for at de hadde litt maur i rompa. Lærer Hild Kirkbak måtte be dem roe seg litt ned nå og da. Barna fortalte ivrig at de hadde forberedt seg siden påske og at de skulle ønske skolen kunne sette opp slike forestillinger hele tiden. For dette synes de var gøy. Undertegnede lurte på om det var noe som helst negativt å si om prosessen. Da stønnet de nærmest i kor at det ble veldig mye venting. De var alle enige om at Astrid Lindgren var veldig flink til å skrive historier. Videre fortalte elevene at de ikke var nervøse i det hele tatt, bare litt spente.

Ett samarbeid

- Dette har vært ett tverrfaglig prosjekt i samarbeid med kulturskolen, sier Hild Kirkbak.

Kulturskolen har vært støttespillere på både sang dans og dramabiten. Det var tydelig for alle de fremmøtte at lærerne på Opphaug-skolen og kulturskolen hadde gjort ett solid arbeid i grunn, så barna kunne blomstre på scenen. Scenografien var enkel og smakfull og fungerte veldig bra. Lyssetting og lydeffekter støttet også godt opp om de dramatiske hendelsene på scenen.

Pengestøtte

Ørland sparebank gjorde forestillingen mulig ved å gi økonomisk støtte. De åpnet også forestillingen med å gi pengegaver til lag og foreninger i Ørland. Det var så mange som fikk støtte at det nesten ikke var plass på scenen til alle.

Med andre ord var dette på mange måter en «feel good»-kveld for en fullsatt sal i Ørland Kulturhus sin storstue.