Forestillingen tar utgangspunkt i en såkalt «tyskerunge» som vokser opp på barnehjem. Som ungdom reiser gutten til sjøs.
- Dette er et oppgjør med den dårlige behandlingen enkelte som vokste opp på 50- og 60-tallet fikk. ADHD og dysleksi var ikke oppfunnet den gang. Det å vokse opp på barnehjem må ha vært forferdelig, sier Jordal.
- Gøyal og spennende
Han påpeker at «Førstereis» også er en hyllest til ungdommene som reiste til sjøs i etterkrigstidens Norge.
- På 50- og 60-tallet var Norge en stor sjøfartsnasjon. «Førstereis» er både gøyal, spennende og rørende, mener Jordal.
- Hardt arbeid
«Førstereis» er et enmannsshow. Jordal står alene på scenen i to timer og ti minutter, kun avbrutt av én innlagt pause.
- Jeg forteller hele historien selv og bekler flere roller. Dette er et gammeldags, europeisk enmannsteater.
- Hvordan klarer du å få publikum til å henge med i over to timer?
- Det krever hardt arbeid. En kamerat som så forestillingen sa til meg: «Var det bare du»? Det er det beste komplementet jeg har fått, forteller Jordal.
Samler overskudd
Han hevder han har den samme energien enten han står på scenen i Kolvereid eller i Oslo.
- Dette er arbeidet mitt. Jeg har rutiner som gjør at jeg har nok overskudd hver gang. Hvor vellykket forestillingen blir, avhenger også litt av hvilket publikum jeg har. I denne forestillingen er kommunikasjonen med publikum avgjørende, avslutter bergenseren.