Norge har forpliktet seg gjennom gjensidige avtaler med NATO og USA til å opprettholde et minimum av militær aktivitet i Midt-Norge. Forsvarstudien som legges fram til høsten vil etter all sannsynlighet inneholde forslag om å legge ned store deler av virksomheten i blant annet Luftforsvaret. At Ørland hovedflystasjon har stått på lista over nedleggingstruede stasjoner er gammelt nytt. At sterke krefter innen Luftforsvaret har stått basen etter livet er også kjent.
Begrunnelsene for å legge ned virksomheten på Ørlandet har variert, men det siste argumentet er at Ørland ikke skal oppfylle en del krav som er listet opp på et «scoreboard» som er brukt internt i Luftforsvaret. Lista går i hovedsak ut på at baser lagt i nærheten av byer med tilgang på ymse fasiliteter skårer høyt, mens de grisgrendte plasserte enheter får lav poengsum.
I Stortingsproposisjon 42 (2003-2004) fastslås det at Ørland hovedflystasjon skal satses på som internasjonalt treningssenter. Nylig avgåtte stasjonssjef Arild Heiestad sa i sin avskjedstale at mye av hans arbeid har bestått i å iverksette dette. Dette gir viktige føringer for tilretteleggelsen av virksomheten ved basen. Foruten luftrom, forpleining og overnatting skal basen stille med logistikkstøtte og styrkebeskyttelse. Det siste gir seg blant annet utslag i at store deler av den mannlige befolkningen i distriktet blir innkalt til tjeneste i Heimevernet når det er store øvelser. Neste gang blir under øvelse BAR om et par uker. Både når det gjelder miljøstandarder og infrastruktur er basen særdeles godt egnet til massemønstringer av fly.
Mens Nord-Norge og ymse utmarksteiger var øvingsområde under den kalde krigen, foregår vel halvparten av all alliert samtrening i Norge i dag i tilknytning til Ørland hovedflystasjon. Kort avstand til Hærens avdelinger på Rena i Østerdalen har aktualisert et formelt samarbeid mellom Hæren og Luftforsvaret i Sør- og Midt-Norge. AWACS-nærværet gjør Ørland attraktiv som treningsbase for andre nasjoner. For eksempel har Sveits øvd sine flyavdelinger her hver høst i flere år og det samme har svenskene.
I en stortingsproposisjon for perioden 2006 til 2007 er det foreslått å etablere et bakkenetteverk kalt Link-16. Det er beregnet på nettverksbaserte operasjoner under samøvelser innen alliansen. Forsvarskomiteen ga nylig sin tilslutning til denne proposisjonen gjennom sin innstilling. Stortinget kan sannsynligvis ikke vedta og iverksette reduksjon av virksomheten ved Ørland hovedflystasjon uten at det tas opp med NATO først. Det vil i så fall være avtalebrudd fra norsk side.
Som det fremgår i en annen artikkel i dagens nummer, har NATO investert store midler ved basen gjennom en årrekke. Disse investeringene er gjort i forståelse både med stortingsvedtak og gjensidige avtaler mellom Norge og NATO. Bare i tilknytning til E3A-komponentens fremskutte operasjonslokasjon (til daglig omtalt som AWACS og med den offisielle forkortelsen FOL Ørland) skal det være puttet inn pluss minus to milliarder kroner i NATO-midler.
I avtalen mellom Norge og alliansen har NATO forpliktet seg til å betale deler av kostnadene ved brann- og redningstjenesten ved basen. NATO-kaia på Uthaug ble i sin helhet betalt med penger fra alliansen. I store hulrom sprengt ut i fjellet er det lagret drivstoff som brukes under øvelser av den typen som starter om noe uker. Lagrene er knyttet til den øvrige infrastrukturen med underjordiske rørledninger som til sammen går mange mil under terrenget. Dette er anlegg som er bygd i nyere tid og som vil kunne brukes i mange år framover. Infrastrukturen og avdelingene som benytter den er gjensidig avhengige av hverandre. Tar man bort en del, for eksempel jagerflyskvadronen, vil det ramme de andre.
Norge har en langstrakt kyst og det gjør at redningstjenesten må være stasjonert med baser og støttepunkter langs hele kyststripa. 330-skvadronen er til stede på Ørlandet med to helikoptre. I dag nyter de godt av stasjonens støtteelementer og kan opprettholde tjenesten med en forholdsvis liten bemanning. Beregninger som er gjort viser at redningstjenesten må øke på med inntil 35 personer om støtteelementene forsvinner. Uten disse vil beredskapen bli kraftig redusert.
Kontrolltårnet er et av tannhjulene i maskineriet som blir berørt hvis annen aktivitet reduseres eller forsvinner helt. I henhold til nasjonale forskrifter om luftfartstjeneste med referanser til internasjonale retningslinjer, må flygeledere og andre i luftkontrolltjenesten ha et minimum av trening for å beholde sin autorisasjon. Regler for dette finnes i Bestemmelser for Sivil Luftfart. Uten Avinors tilstedeværelse med autorisert personell ved basen, vil mulighetene for internasjonale øvelser også være begrenset på grunn av sikkerheten.
Nok et eksempel på et område som vil bli rammet hvis stortinget trapper ned virksomheten til Luftforsvaret, er forhåndslagrene. I Midt-Norge ligger det lagret utstyr beregnet på amerikanske styrker. I avtalen mellom Norge og NATO er det lagt inn som en forutsetning at det skal finnes en operativ og oppegående flybase i Midt-Norge. Så sent som 8. juni 2005 skrev Norge under på en avtale der dette er med. Den er senere bekreftet gjennom stortingsproposisjon nummer 77. Norge har i tydelige ordelag forpliktet seg til å stille opp med lagringsplass og landingsfasiliteter for fly i nærheten. Det betyr Ørland hovedflystasjon og ikke Rygge, Evenes, Bodø eller noe annet sted. Ørlands betydning er blitt enda større etter at Værnes ble en hundre prosent sivil flyplass med minimal militær tilstedeværelse. Som man ser griper Forsvarets forskjellige virksomheter i Midt-Norge på mange måter inn i hverandre. Fjerner eller kutter man på ett område, vil det straks få ringvirkninger for de gjenværende.
Begrunnelsene for å legge ned virksomheten på Ørlandet har variert, men det siste argumentet er at Ørland ikke skal oppfylle en del krav som er listet opp på et «scoreboard» som er brukt internt i Luftforsvaret. Lista går i hovedsak ut på at baser lagt i nærheten av byer med tilgang på ymse fasiliteter skårer høyt, mens de grisgrendte plasserte enheter får lav poengsum.
I Stortingsproposisjon 42 (2003-2004) fastslås det at Ørland hovedflystasjon skal satses på som internasjonalt treningssenter. Nylig avgåtte stasjonssjef Arild Heiestad sa i sin avskjedstale at mye av hans arbeid har bestått i å iverksette dette. Dette gir viktige føringer for tilretteleggelsen av virksomheten ved basen. Foruten luftrom, forpleining og overnatting skal basen stille med logistikkstøtte og styrkebeskyttelse. Det siste gir seg blant annet utslag i at store deler av den mannlige befolkningen i distriktet blir innkalt til tjeneste i Heimevernet når det er store øvelser. Neste gang blir under øvelse BAR om et par uker. Både når det gjelder miljøstandarder og infrastruktur er basen særdeles godt egnet til massemønstringer av fly.
Mens Nord-Norge og ymse utmarksteiger var øvingsområde under den kalde krigen, foregår vel halvparten av all alliert samtrening i Norge i dag i tilknytning til Ørland hovedflystasjon. Kort avstand til Hærens avdelinger på Rena i Østerdalen har aktualisert et formelt samarbeid mellom Hæren og Luftforsvaret i Sør- og Midt-Norge. AWACS-nærværet gjør Ørland attraktiv som treningsbase for andre nasjoner. For eksempel har Sveits øvd sine flyavdelinger her hver høst i flere år og det samme har svenskene.
I en stortingsproposisjon for perioden 2006 til 2007 er det foreslått å etablere et bakkenetteverk kalt Link-16. Det er beregnet på nettverksbaserte operasjoner under samøvelser innen alliansen. Forsvarskomiteen ga nylig sin tilslutning til denne proposisjonen gjennom sin innstilling. Stortinget kan sannsynligvis ikke vedta og iverksette reduksjon av virksomheten ved Ørland hovedflystasjon uten at det tas opp med NATO først. Det vil i så fall være avtalebrudd fra norsk side.
Som det fremgår i en annen artikkel i dagens nummer, har NATO investert store midler ved basen gjennom en årrekke. Disse investeringene er gjort i forståelse både med stortingsvedtak og gjensidige avtaler mellom Norge og NATO. Bare i tilknytning til E3A-komponentens fremskutte operasjonslokasjon (til daglig omtalt som AWACS og med den offisielle forkortelsen FOL Ørland) skal det være puttet inn pluss minus to milliarder kroner i NATO-midler.
I avtalen mellom Norge og alliansen har NATO forpliktet seg til å betale deler av kostnadene ved brann- og redningstjenesten ved basen. NATO-kaia på Uthaug ble i sin helhet betalt med penger fra alliansen. I store hulrom sprengt ut i fjellet er det lagret drivstoff som brukes under øvelser av den typen som starter om noe uker. Lagrene er knyttet til den øvrige infrastrukturen med underjordiske rørledninger som til sammen går mange mil under terrenget. Dette er anlegg som er bygd i nyere tid og som vil kunne brukes i mange år framover. Infrastrukturen og avdelingene som benytter den er gjensidig avhengige av hverandre. Tar man bort en del, for eksempel jagerflyskvadronen, vil det ramme de andre.
Norge har en langstrakt kyst og det gjør at redningstjenesten må være stasjonert med baser og støttepunkter langs hele kyststripa. 330-skvadronen er til stede på Ørlandet med to helikoptre. I dag nyter de godt av stasjonens støtteelementer og kan opprettholde tjenesten med en forholdsvis liten bemanning. Beregninger som er gjort viser at redningstjenesten må øke på med inntil 35 personer om støtteelementene forsvinner. Uten disse vil beredskapen bli kraftig redusert.
Kontrolltårnet er et av tannhjulene i maskineriet som blir berørt hvis annen aktivitet reduseres eller forsvinner helt. I henhold til nasjonale forskrifter om luftfartstjeneste med referanser til internasjonale retningslinjer, må flygeledere og andre i luftkontrolltjenesten ha et minimum av trening for å beholde sin autorisasjon. Regler for dette finnes i Bestemmelser for Sivil Luftfart. Uten Avinors tilstedeværelse med autorisert personell ved basen, vil mulighetene for internasjonale øvelser også være begrenset på grunn av sikkerheten.
Nok et eksempel på et område som vil bli rammet hvis stortinget trapper ned virksomheten til Luftforsvaret, er forhåndslagrene. I Midt-Norge ligger det lagret utstyr beregnet på amerikanske styrker. I avtalen mellom Norge og NATO er det lagt inn som en forutsetning at det skal finnes en operativ og oppegående flybase i Midt-Norge. Så sent som 8. juni 2005 skrev Norge under på en avtale der dette er med. Den er senere bekreftet gjennom stortingsproposisjon nummer 77. Norge har i tydelige ordelag forpliktet seg til å stille opp med lagringsplass og landingsfasiliteter for fly i nærheten. Det betyr Ørland hovedflystasjon og ikke Rygge, Evenes, Bodø eller noe annet sted. Ørlands betydning er blitt enda større etter at Værnes ble en hundre prosent sivil flyplass med minimal militær tilstedeværelse. Som man ser griper Forsvarets forskjellige virksomheter i Midt-Norge på mange måter inn i hverandre. Fjerner eller kutter man på ett område, vil det straks få ringvirkninger for de gjenværende.
