Kan fortsatt unngå forsvarshistoriens største skandale

Forsvarsminister Grete Faremo er i dag på Ørlandet hvor hun setter flystasjonen under lupen for å vurdere hva som blir framtidas kampflybase.

Fosna-Folket har fulgt debatten om lokalisering av framtidas kampflybase i mange år. Gjennom disse årene har vi gått gjennom hauger med papir og utredning etter utredning. Samtidig har vi fått store mengder med informasjon direkte fra et hundretalls kilder. Om et par uker vil Forsvarsdepartementet offentliggjøre et høringsdokument som vil legge klare føringer for basevalget, til tross for at rapporten ikke vil inneholde en konkret anbefaling. Høringsperioden på tre måneder som vil legge grunnlaget for en stortingsproposisjon, blir trolig den viktigste tida for Ørland og Midt-Norge på mange tiår. Hvis Ørland hovedflystasjon (ØHF) som forsvarsinstitusjon raderes ut av kartet, vil Norge være uten militært nærvær mellom Håkonsvern og Bodø, en strekning som er lengre enn avstanden mellom Oslo og Praha.

- Nordområdene, hva er det? sa tidligere forsvarssjef Sigurd Frisvold til NRK for et par dager siden. Han lurer på hva som egentlig ligger bak forsvarsstrategien i nord.
I det offisielle Norge er nordområdene definert som Arktis (mellom Nordpolen og polarsirkelen), inkludert Barentsregionen og Barentshavområdet. For NATO sin del handler dette strategiske området om alt som befinner seg nord for Danmark. Russiske bombefly understreker dette med å patruljere strekningen fra Barentshavet til Skottland. Den viktigste føringen i regjeringens politikk styres angivelig av satsningen på nordområdene og behovet for suverenitetshevding i kampen om olje- og fiskeriressurser som i framtida vil åpne seg i Arktis. En økt russisk patruljering med langtrekkende bombefly langs norskekysten, sammen med en større russisk maritim aktivitet i nord er en klar medårsak til at regjeringa understreker områdets viktige militærstrategiske betydning. På den ene sida framstår stormakten Russland som en potensiell trussel. Samtidig har vi inngått med partnerskap med nabolandet for å utvikle Stockman-feltet som ligger øst for Murmansk, dette er verdens største gassfelt til havs. StatoilHydro inngikk i 2007 en partneravtale med russiske Gazprom og franske Total etter mange års tautrekking. Samarbeidet ligger på is, men det jobbes i kulissene med å få det i gang igjen. Samtidig sysler noen med tanken å legge den norske delen av NATOs farligste våpensystem, 48 kampfly av typen F-35, i Norges nordligste landsdel. Hvordan skal en markere eskalering av konfliktnivået når flyene allerede er stasjonert ved nasjonens nordligste (og eneste) kampflybase?

Evenes og Ørland ble for et par tiår siden vurdert som lokaliseringssted for AWACS. I tråd med norsk avspenningspolitikk ble FOL Ørland bygd. Ikke som en base, men en framskutt operasjonslokasjon som er fast bemannet med norsk personell. Helt i tråd med prinsippet om at vi skal avskrekke og samtidig berolige. Prinsippet har vært en hjørnestein i politikken overfor vår store nabo i øst i hele etterkrigstida. Hvordan vil det bli oppfattet i nabolandet om vi flytter en armada med fly nordover mot vår felles grense? Kan det bli starten på en ny kald krig, lik den som vi avsluttet for tjue år sida?

I nordområdestrategien kan det også være verdt å tenke på at de mest sårbare områdene i Norge i dag, er oljefeltene som befinner seg fra Brønnøysund og sørover. 90 prosent av landets oljefelt befinner seg på denne strekningen. Sårbarhetsutvalget ledet av Kåre Willoch har blant annet pekt på behovet for forsvar av energiressursene. Det kan trolig ta 20 år eller mer, før nordområdene blir mer sårbare. Kampen om Arktis kan også bli miljøvernernes krig.

Østlandet er landets klart tettest befolkede område. Kan det tenkes at denne landsdelen også kan ha behov for et luftforsvar? Et jagerfly i supersonisk fart vil bruke om lag 25 minutter fra Ørland til Oslo. Fra Bodø vil det være behov for dobbelt så lang tid. Hva skjer hvis Oslo-området for eksempel blir utsatt for et angrep som lik det som tvillingtårnene i New York ble utsatt for 11. september 2001?

Ved Natos hovedkvarter i Brussel er det gitt signaler om at de vil beholde Ørland hovedflystasjon. Alliansen har investert over to milliarder milliard kroner i infrastruktur her. Bare siden 2003 har NATO brukt 350 millioner på Ørland. Generaler i NATOs hovedkvarter i Brussel har ytret en klar skepsis til nedlegging av AWACS-lokasjonen på Ørlandet. I et brev til Forsvarsdepartementet kommer det fram at det sannsynligvis ikke er aktuelt å etablere en ny lokasjon med nybygd infrastruktur noe annet sted. Alliansen vil trekke seg ut av landet. Avtaler med NATO hvor Norge forplikter seg til å opprettholde drift av ØHF, er med på å understøtte dette.
Samtidig hersker det en del forvirring i NATO etter at Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) i august i fjor flyttet fra Jåtta ved Stavanger til Reitan i Bodø. Var ikke begrunnelsen for flyttinga til Jåttå i sin tid samlokalisering av Joint Warfare Center og FOHK? Alliansens vilje til å investere i Norge blir kanskje ikke den største hvis ØHF også legges ned? I forbindelse med USAs forhåndslager i Trøndelag er det inngått en avtale med Norge om at det skal være en operativ kampflybase i regionen. Nedleggelse av ØHF er et brudd på denne avtalen. USA kan komme til å tømme og legge ned sine lager av forsvarsmateriell i Midt-Norge.

Flystøy ser ut til å bli en viktig variabel i forbindelse med vurderinga av hva som bør bli framtidas kampflybase/r. Som en følge av internasjonale krav til støy er det nå en praksis i hele verden at militære flyplasser flytter bort fra bystrøk. Nederland største base, Leewarden, er et godt eksempel. Landet har i likhet med Norge gått til innkjøp av F-35. De står dermed ovenfor de samme støytallene som Norge nå må forholde seg til.
Ifølge støyundersøkelsen som ble offentliggjort i desember 2007, er det Bodø som har de største utfordringene, med Ørland som nummer to. Evenes kommer best ut. Støyproblematikken har for øvrig vært et tema på Ørlandet i lengre tid. Mange boliger er støyisolert for å takle dagens øvingsmønster. I Bodø er jagerflyene allerede pålagt store begrensninger. Ørland har mye mer å gå på.
Bodø-ordfører Odd Tore Fygle hevder at løsninga for nordlandsbyen er å anlegge ei ny flystripe for å begrense støyen. Dette arbeidet og behovet for annen ny infrastruktur er så langt prissatt til åtte milliarder kroner. I tillegg til dette vil det med tida komme krav om ny sivilterminal på flystasjonen, noe som så langt har blitt benektet. Men hvis den nye flystripa anlegges uten å flytte terminalen, må de sivile flymaskinene takse 4,5 kilometer ved landing fra nord. Dette tilsvarer strekningen Brekstad - Opphaug. En avstand som aldri vil bli akseptert av flyselskapene.
Avstanden mellom hovedrullebane og taksebane skal i følge ICAO være 184 meter. I Bodø er denne avstanden 145 meter på militær side og 150 meter på den sivile. Evenes flystasjon har heller ikke godkjent rullebane ifølge disse kravene.
Dagens krav til støy sier at hus som opplever mer en 42 desibel skal isoleres. Regjeringens mål er at dette kravet skal settes til 38 desibel og at dette trolig vil reduseres med ytterligere 30 prosent innen 2020. Vil det være noe hjelp i å flytte flystripa i Bodø?

Fosna-Folket avslørte for to år siden en hemmelighetsstemplet rapport som ble sendt fra Forsvarsdepartementet til Samferdselsdepartementet. Rapporten slo fast at basen i Bodø mangler luftrom for effektivt å kunne øve på bakke-til-luftoperasjoner. Luftforsvaret har ingen mulighet til å komme unna en EU-avtale benevnt som Flexible Use of Airspace (FUA-avtalen). Den skal sikre en maksimal bruk av luftrommet, fordelt på sivil og militær flytrafikk. I konflikt mellom sivil og militær trafikk er det i praksis alltid den militære trafikken som må vike. Temaet er knapt berørt i forsvarstudien, men faktum er at Forsvaret de siste årene er pålagt sterke begrensninger i sin øvingsaktivitet. Dette gjelder spesielt i Nord-Norge. En streng håndhevelse av avtaler og regelverk betyr at luftrom og landingsstriper kun kan benyttes av enten sivile eller militære fly i gitte tidsrom. Dette gjør det til tider svært vanskelig å øve i nord, og har bidratt til at NATO-allierte har reservert seg mot å delta i militærøvelsen Cold Response. Eksperter på området i Luftforsvaret har påpekt at et begrenset luftrom har ført til at Forsvaret i perioder ikke har kunnet utnytte tildelte flytimer. Dette kan medføre at Norge ikke kan oppfylle forpliktelsene ovenfor NATO.

Et nytt kommunikasjonssystem, Link 16, prissatt til minimum 50 millioner er montert på Kopparen i Bjugn. Dette er et system som blant annet gjør det mulig, på virkelig tid, å utveksle bilder og tekst mellom fly, skip og bakke. Et planlagt nytt analysesenter på ØHF er en forlengelse av dette systemet. Lokalisering til Kopparen ble valgt nettopp fordi den sivile flytrafikken i området er beskjeden. Systemet kan være forstyrrende for radarfrekvensverdier som nyttes av sivile fly.
På Ørlandet er det derimot en svært begrenset sivil lufttrafikk og det gir et meget godt luftrom for flyøvinger. Det er tidligere avklart at større europeiske allierte flyøvelser sannsynligvis må flyttes til USA, Canada eller Tyrkia hvis Ørland hovedflystasjon legges ned.

Ørland hovedflystasjon har skytefeltene på Tarva og Halten i umiddelbar nærhet av stasjonen. Det er snakk om få minutters flyging. Begge disse feltene er under utvikling. For ett år siden opplevde Ørland og Bjugn et voldsomt smell da det ble sluppet en bombe på ett tonn på Tarva. For godt og vel ei uke siden var det en ny test med fire mindre bomber som laget atskillig mindre støy. Med dette tilbudet har ØHF en unikt kort avstand til gode skytefelt. Ingen andre stasjoner i Norge, og knapt nok i Europa, har tilsvarende. Hálkavárri i Finnmark eller det private Vidsel skytefelt i Nord-Sverige er alternativene som blir dratt fram av dem som ønsker Bodø eller Evenes som enebase. Flyging fra Evenes eller Bodø til ett av de to feltene innebærer lang flytid til droppsonen. Bruk av Ørland og Tarva er bedre både miljømessig og økonomisk. Visse våpensystemer krever at hyttefelt rundt Vidsel evakueres og kostnadene ved bruk er astronomiske. Og hvordan skal NATO kunne samøve fly og bakkestyrker i et skytefelt som ligger i et nøytralt land?

Flere generaler i NATO har uttrykt at ØHF er Europas beste base for øvelser. Stasjonen har arrangert Europas største flyøvelser de siste årene og har en svært god mannskapskapasitet. Hotellkapasiteten er nå 1 100 sengeplasser, samtidig med at det er bygd opp infrastruktur som betyr at stasjonen kan huse telt- og containere for flere hundre personer. I 2005 hadde flystasjonen cirka 150 000 gjestedøgn. 50 prosent av all utenlandsk trening i Norge foregår i tilknytning til Ørland. Denne kapasiteten har verken Bodø eller Evenes og kostnadene med å bygge opp noe liknende er betydelig.

Mange som kjenner forholdene rundt Evenes er skeptisk til topografien. Det har blitt dratt fram som en fordel at de kan tilby landets nyeste flysheltere. Problemet er imidlertid at disse knapt kan brukes på vinterstid fordi flyene på takses i oppover eller nedoverbakke. Fra en av våre kilder har vi fått opplyst at det under en vinterøvelse for noen år siden var tre fly som havnet i grøfta på grunn av glatt taksebane. En jetflymotor virker som en støvsuger. En taksebane eller en flystripe kan ikke gruses.
Shelterne av den typen som finnes ved Evenes og Bodø er for øvrig utdaterte i forhold til hvordan moderne jagerflybaser drives. Såkalte lettbygde sveitserhangarer hvor fly takses inn i en ende og ut i den andre er det som har overtatt. Vil politikerne bite på argumentet med at Bodø og Evenes har forholdsvis nybygde sheltere, sjøl om disse ikke er tilpasset moderne drift? Vil det ikke koste mer å bygge om de utdaterte enn å bygge nye?
Fly sliter også til tider med å lande og ta av på Evenes, fordi fjellene bidrar til en kraftig turbulens under ugunstige vindforhold. Grensen for landing/takeoff er satt til 25 m/s, noe som har gitt mange kanselleringer.
I forbindelse med planleggingen av en AWACS-base i Norge, viste værrapporter fra Bodø, Evenes, Rygge og Ørland at også ØHF også på dette feltet scoret best. Værforholdene på Ørlandet gir lite kanselleringer og er sett på som veldig gunstige. Vil de som skal ta stilling til hvilken/hvilke baser nasjonen skal ha i framtida se bort fra slike sentrale operative forhold?

Luftforsvaret har vært alene om å vektlegge det de kaller «familiepolitikk» når de har vurdert framtidig basevalg. Tesen går i korthet ut på at tilgang på arbeidsplasser, studieplasser og andre tilbud som hører en norsk by til er avgjørende for hvor basen bør ligge. Her kommer Bodø bedre ut enn Ørland. Imidlertid hopper en da bukk over det faktum at Norges teknologihovedstad, Trondheim, ligger en times reise med hurtigbåt fra kommunesenteret Brekstad. Etter landveien er det ganske nøyaktig ti mil til Trondheim sentrum, fra Bodø er det om lag sytti. Hvis beliggenhet ved en storby er et fortrinn, ligger ikke Ørland mye bedre til enn Bodø? I tillegg vet vi at nye vegprosjekter vil gi enda bedre kommunikasjoner til Stiftstaden innen 2016. Ørland blir i enda større grad en forstad til Trondheim.

Tilhengere av Bodø som enebase hevder at distriktspolitikk ikke skal legges til grunn ved valg av kampflybase. Er ikke mye av den offentlige virksomheten som ligger i Bodø lagt dit nettopp av distriktshensyn? Er distriktspolitikk mer spiselig om den omdøpes til nordområdesatsing? Skal en region i Trøndelag forblø fordi regjeringa vil betale avlat til en landsdel for ei «satsing» som hittil har kastet lite av seg? Nedlegging av Ørland hovedflystasjon vil trolig bidra til at 1 600 arbeidsplasser går tapt i Ørland og omegn. Forsvaret blir sittende igjen med en base som trolig er verdiløs. Oljeindustri og andre virksomheter har den infrastrukturen de trenger langs kysten. De kvadratkilometerne som basen bruker i dag er knapt nok interessant som landbruksområde. I Bodø kan Forsvaret trekke seg ut uten at det får fatale konsekvenser for regionen. Legger en omrisset av Ørland hovedflystasjon oppå kartet av Bodø vil en se at det som er ødemark på vår base blir liggende i boligområder i Bodø. Plasserer en flystripene oppå hverandre blir HK ved ØHF liggende omtrent der SAS-hotellet i Bodø ligger. Flyselskaper og private vil i Bodø holde liv i flyplassen om Forsvaret flytter, men Forsvaret trenger ikke gjøre det. Til tross for at partiet Høyre har sagt at Norge bør ha bare en base (sjølsagt begrunnet med økonomi), er det mye som taler for at Luftforsvaret står seg best på å ha to.

På den andre sida av Trondheimsfjorden kan det virke som om næringslivet i Stjørdal sitter som gribber på flyplassgjerdet og venter på at Heimevernet skal bli nedlagt. Da kan de overta resten av området som Forsvaret i dag benytter. Mye ble tatt i bruk av sivile da Heimevernets styrkeproduksjon ble lagt ned og befalsskolen ble flyttet til Finnmark. Strukturen i Heimevernet har gjennom flere år kun vært sporadisk øvet og det ene «unntaksåret» avløser det andre. Forsvarsledelsen venter kanskje på at politikerne skal ta ansvar og gi våpengreina nådestøtet? Uansett vil ØHF bli det eneste militære nærværet av betydning i Midt-Norge når HV blir lagt ned. Eller har politikerne tenkt at landsdelen skal avspises med Luftkrigsskolen og Luftforsvarets musikkorps?

Mer å lese på Fosna-Folket:
 
comments powered by Disqus
Fotomontasje: Jan Terje Hellemsbakken - Foto: Lockheed Martin og Frank Robert Vik

Fotomontasje: Jan Terje Hellemsbakken - Foto: Lockheed Martin og Frank Robert Vik

Leses nå
 
New Articles

- Barneoppdragelse er ikke bare en privatsak

Det mener Daniel Lyngseth Fenstad (H), nestleder i oppvekstutvalget i Indre Fosen.

- Alkohol er lett tilgjengelig i Leksvik

- Det er mye fin og aktiv ungdom i Leksvik, men det er litt skummelt at det er et forholdsvis stort miljø der ungdom bruker alkohol i ung alder, sier Julie Rian (18) som sitter i ungdomsrådet i Indre Fosen.

Mange unge drikker alkohol veldig tidlig

Åtte prosent av elevene på 8. trinn i Leksvik sier at de har vært tydelig beruset. Det viser den ferske Ungdata-undersøkelsen.