Mange snakker om hundedagene, og de er forbundet med både mystikk og frykt. Vi gikk til internett for å finne ut mer om denne sagnomsuste dagen. På
museumsnett.no
Hundedagene er et navn på perioden fra 23.juli til 23.august i Norge. Tidsperioden varierer litt fra land til land. Navnet er trolig en arv fra det gamle Egypt, og kommer av at 23.juli kunne de se Sirius på himmelen(Sirius er også kjent som Hundestjernen). At stjernen viste seg, markerte starten på den varmeste tida på året, og hele den følgende måneden ble kalt hundedagene.
I følge gammel overtro var hundene farlige for mennesker i denne perioden. Det tror man ikke på lenger, men det hadde trolig sammenheng med at dette var årets varmeste periode – og man mente at hundene ble gale av varmen.
Det finnes folk som mener at man finner en del værtegn i denne perioden. For eksempel heter det at hvis hundedagene begynner med godt vær, vil de avsluttes med dårlig vær, og omvendt. Under hundedagene var det ofte vindstille på kysten. Kanskje er det derfor man ofte kan se mye ”skrot” og tang flyte i havet.
Annen overtro sa at man ikke skulle bade under hundedagene, for da var vannet giftig. Man skulle ikke sitte på bakken, for da kunne man få hudsykdommer og byller – og sår man fikk i denne perioden ville bruke lang tid på å gro. Man skulle heller ikke la seg årelate, for da kunne man bli tungsindig eller til og med gal! Det var også en forestilling om at misfostre, sånn som kalver med to hoder, gjerne ble født i denne perioden.
