Fosninger i utlandet:

I utvandrernes fotspor

Fem generasjoner etter at 800.000 nordmenn forlot gamlelandet med Amerika-båten har Brynjar Strand fra Sandviksberget i Osen forlatt landet med “Amerikabussen” og krysset USA fra kyst til kyst i sporene etter utvandrerne. Se også: Fosninger i utlandet

BRYNJAR Strand fra Sandviksberget fikk en uforglemmelig reise i utvandrernes fotspor.

MIL ETTER MIL ble tilbakelagt på amerikanske veier, og i bussen var stemningen alltid upåklagelig.

New Articles

Fra innseilingen under Frihetsgudinnen i New York, over inngangsportalen til Midtvesten i Chicago, via Mindekirken i Minneapolis, stavkirker i Minneapolis, over prærien i Nord-Dakota, helt til ruten over Vesten i Reno, til California og gullgraverushet. Brynjar Strand har gått opp ruten etter de 800.000 utvandrerne som forlot Norge mellom 1825 og 2. verdenskrig. Mange av dem var fra Osen. Blant dem var Brynjars egen bestefar, som emigerte til Wisconsin i 1899, og to tanter som emigerte etter krigen. Bestefaren flyttet hjem igjen, men tantene ble, i Vancouver i Canada.

«Everything is big in America»

Tantene i Canada har Strand besøkt før. Denne gangen ville han besøke USA selv, og til tross for de mange små og store turistattraksjonene turbussen stopper for å se, synes Strand landskapet mellom stoppestedene er det mest spennende. – Det voldsomme Amerika som spenner seg utover, med prærier, ørken og landevei. Utvandringsmessig var likevel høydepunktet “Norsk Høstfest”. Det er USAs største skandinaviske festival, - en gedigen fest arrangert av amerikanere med norske aner. Festen arrangeres i Minot, Nord-Dakota, i en by der nesten halvparten av innbyggerne har norske aner. Det meste av året er Minot en glemt, lat og stille liten by i den nordlige utposten av USA, men én uke i oktober settes byen på hodet. Alle hoteller er sprengfulle, og befolkningen, som ellers i året er på 30.000 innbyggere, tredobles.

Høstfest

I år rundet høstfesten 30 år og trakk minst 60.000 deltakere, fra alle kanter av USA, fra Canada og Europa. Repertoaret var stjernespekket. Sissel Kyrkjebø holdt lørdagskonserten, Bill Cosby var underholderen og selveste prinsesse Astrid kom ens ærend for å kaste glans over 30-årsjubileet. En av veteranene som besøkte festivalen var den norsk-amerikanske skuespilleren Rolf Stang fra Illinois. Stang bor i New York og har lært seg norsk på egen hånd. Han har kommet til Norsk Høstfest i mange år, helt siden oppstarten i 1977.
– Det er fantastisk å se hva denne festivalen har blitt til i løpet av årene, sier han.
– De som startet som et lite dugnadsprosjekt har idag blitt et stort arrangement.



Mer norsk enn Norge

Det norske Amerika kan på en høstfest oppleves som mere norsk enn Amerika selv: “First Lutheran Lutefisk”. “Presbyterian Rømmegrøt”. Brosjer til bunader, rosemalte fjøler og treutskjæringer, lusekofter, Mills kaviar og Freia melkesjokolade. Gebrokkent norsk, og troll og vikinger.
Likevel er ikke alt hundre prosent norsk på høstfest. Dalarne-hesten ved hovedinngangen for eksempel. De polske pølsene. Og all Coca-Cola´en. For de 4,5 millioner norsk-amerikanerne, av hvem bare noen få har vært i Norge, kan det fort bli litt flytende hva som er norsk og hva som er svensk eller tysk. Lila Briggs er en av de tilreisende til høstfesten. Hun har kommet helt fra Pierre i Sør-Dakota, men Norge har hun faktisk ikke hørt så mye om sier hun. Hun tenker seg litt om.
– Jo forresten. Pizzabudet vi hadde i forrige uke fortalte at det fantes mange Lajlaer i Ungarn.Ikke engang Nord-Dakotas ene senator, Byran Dorgan, vet noe særlig mer enn at hans oldemor kom derfra.
– Men jeg var til middag med Deres dronning en gang. Hun var hyggelig, dronningen deres. Dronning Sofi, ikke sant?



Tar med minnene

Brynjars tur fullbyrdes ved vestkysten, San Fransisco, der de mest eventyrlystne emigrantene kom flokkende etter edelt metall i gullgraverrushet på 1840-tallet. Selv er han fornøyd nok med gullet i Golden Bridge, og synes, foruten landskapene, Mount Rushmore, var noe av det råeste av det amerikanske Amerika. Snart bærer det tilbake til jobben på Trønder Energi, og hverdagen. Men et lite stykke Amerika blir med hjem; minnene om et enormt landskap. Og en hemmelig gave til kona.



TEKST OG FOTO:
HENRIK PRYSER LIBELL