Voldtekt av fjordene

Oddmund Kjørum fortsetter sin kamp mot forsøpling av fjordene. Han er svært skeptisk til at private aktører beslaglegger stadig større sjøarealer på bekostning av allmenn bruk. Den pensjonerte marineoffiseren mener at gjennom å gi bort konsesjoner privatiseres allmenningen. Mulighetene for fiske og ferdsel langs kysten forringes.
New Articles

Den pensjonerte marinemannen drar hvert år heim til Tiltrem, bygda han bodde i til han var femten år gammel. Født og oppvokst ved sjøen og med et yrkesliv knyttet sjø og båt har han kystlivet i blodet. Kystkulturen opptar Kjørum og han mener den er en vesentlig del av kulturarven vår. Ikke bare er den viktig, men den utgjør hovedtyngden av vår kultur.–Det er bare Hedmark og Oppland av landets fylker som ikke har ei kyststripe, sier kystkulturentusiasten.

Et snaut timinutt med båt i fra støa som Kjørum har arvet etter bestefaren ligger Olderøya. Ved øya ligger det to skjellanlegg. Det ene anlegget ligger og sperrer for adkomsten til Øyavika. –Både bestefar og oldefar min fisket her, forteller Kjørum. Når oppdrettsselskaper på denne måten nærmest får enerett til å forvalte arealer, mener Kjørum det blir det samme som å privatisere allmenningen. Arealer hvor alle tidligere hadde rett til ferdes og kunne høste av naturen er gjennom konsesjoner blitt gitt bort til private. –Jeg kan ikke forstå annet enn at dette kommer i konflikt med allemannsretten, sier marinepensjonisten. Fjorden mellom Tiltrem og Olderøya hadde ifølge Kjørum passet ypperlig til oppdrett av villfisk. Den har tilførsel av ferskvann i begge ender og har optimale bunnforhold. På den andre siden av Olderøya ligger Oldfjorden, med bygda Olden innerst. –Ei vakker bygd. Der har jeg tatt mye laks, sier Kjørum.Der er det kun et landbasert smoltanlegg, men i sjøen er det ingen ting. I fjorden er det normalt fritt for tauverk, med mindre rester av anlegg i drift har funnet veien dit. En utaskjærs parallell til privatiseringen som skjelloppdrettene utgjør inne i fjordene, slik Kjørum ser det, var innføringen av salgbare fiskekvoter. –En håndfull pengesterke blir sittende igjen med det som er folkets eiendom, sier den pensjonerte marineoffiseren. Inne i Åfjorden ligger skjellanleggene som perler på en snor. Den gamle Kjørum-gården, fødeplassen til Oddmund Kjørums far, er solid merket av denne virksomheten. Ved Kjørumflua ute i fjorden lå det et tjukt tau og fløt en gang tiltremturisten var ute i båten sin. Spørsmålet han stiller seg er; hvem har ansvar når eieren av et anlegg går konkurs og tauverk og blåser blir liggende å drive for vær og vind?Svaret Kjørum har fått så langt er at slike anlegg sorterer inn under Kystdirektoratet avdeling Midt-Norge. Hvem som skal rydde opp i eierløse