– Elever som har diagnosen dysleksi får hjelpemidler gjennom Nav. Men for hvert barn som har dysleksi er det fire-fem andre som har nesten like store læringsproblemer, og de har ikke krav på støtte. De faller mellom to stoler, sier Torbjørn Nordgård, tidligere professor i språkteknologi.
Han leder det norske selskapet Lingit, som utvikler datahjelpemidler for personer med lese- og skrivevansker.
Han mener det er urimelige forskjeller mellom elever som sliter med lesing og skriving.
– I alle klasser er det elever som leser og skriver dårlig. Men de som ikke har dysleksi har heller ikke rettigheter fra Nav. Mange elever med behov for lese- og skrivestøtteprogrammer får ikke hjelp fordi skolene må betale selv, sier Nordgård.
Mange sliter
Han mener det er urealistisk å tro at staten skal finansiere all hjelp til lese- og skrivesvake elever.
– Men rammene bør økes slik at flere elever får hjelp. I dag er det alt for mange som sliter for å henge med i skolearbeidet, sier han.
Lingits dataprogrammer er de mest brukte for dyslektikere i norsk skole. Stadig flere skoler anskaffer programmene for å hjelpe også andre elever.
– Selv om skolebudsjettene er trange, øker tallet på skoler som prioriterer datahjelpemidler for elever som sliter med å lese og skrive, men som ikke har diagnosen dysleksi.
Likevel er det svært langt igjen til alle de 3200 grunnskolene her i landet har skaffet seg datahjelpemidler spesialutviklet for lese- og skrivesvake.
I alle fag
Mange skoler tilbyr elever med lese- og skrivevansker såkalt pedagogisk programvare som er lik for alle.
– Det er ikke godt nok, sier Nordgård.
Problemet er at barn med lese- og skrivevansker har lite utbytte av slike læremidler. For eksempel vil elevene ikke få hjelp til å velge riktig stavemåte i sammensatte ord.
– Mange programmer vil godta feil skrivemåte. Ananas biter betyr noe annet enn ananasbiter, men eleven får ikke hjelp til å velge riktig. Spesialtilpasning er viktig slik at elevene får hjelp til akkurat det de sliter med.
Barna trenger en individuell kombinasjon av stavekontroll, ordbøker, ordfullføring, skjermleser og kunstig tale. For mange er det også viktig å ha en stavekontroll som tar hensyn til dialekten.
Uten gode hjelpemidler vil elevene slite med skolearbeidet, mener han.
– Det handler ikke bare om at de skal lære seg å lese og skrive. Dette er grunnleggende ferdigheter som skal brukes i alle fag. Derfor trenger de hjelp så tidlig som mulig for å prestere bedre og være i stand til å tilegne seg kunnskap, sier Torbjørn Nordgård.
FAKTA
- Forskere regner med at nær 20 prosent av befolkningen har alvorlige lese- og skrivevansker. Det betyr at det er skrive- og lesesvake elever i nesten alle skoleklasser.
- 3-7 prosent av befolkningen har diagnosen dysleksi.
Kilde: Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger.
