Midtnorsk Samarbeidsråd og prosjektet Grønn forskning i Midt-Norge gjør en ekstrainnsats for å etablere flere næringsretta forskningsprosjekt. Driftsstyring i fjøset, optimalisert bruk av husdyrgjødsel i kornproduksjonen, tiltak mot flåttbårne sykdommer og energiøkonomisering i driftsbygninger er noe av det som står på prioriteringslista nå.
Premissleverandør for ny forskning
- Den midtnorske landbruksnæringa ønsker å spille ei mer aktiv rolle under planleggingen og prioriteringen av næringsretta forskningsprosjekt, sier Lars Morten Rosmo som er leder i Midtnorsk Samarbeidsråd. Samarbeidsrådet er en sammenslutning av samvirkeorganisasjoner og faglag i Møre og Romsdal og Trøndelag, og har tatt initiativ til en ekstrainnsats for mer næringsretta forskning.
En rekke sentrale personer i landbruksnæringa i Midt-Norge har deltatt i arbeidsgrupper for å diskutere forskning og næringas nytte av forskningen. Hva bør det satses på innen melke- og kjøttproduksjon, skog- og bioenergi, utmarksbruk, korndyrking, grønnsaksdyrking og bygdeutvikling?
Arbeidsgruppene etterspør nå konkret kunnskap innenfor utvalgte fagområder.
Utnytte potensialet
- Det er et stort potensial for forskningsbasert næringsutvikling i landbruket, men det avhenger av at forskningsresultatene oppleves som relevante og blir tatt i bruk i næringa. For å sikre at dette skjer er det viktig at næringa selv spiller ei aktiv rolle under utviklingen og gjennomføringen av forskningsprosjektene, sier prosjektleder Øyvind Mejdell Jakobsen i Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS.
- Mange i landbruket føler det er utfordrende å involvere seg i forskning og utvikling. Veien fra ei hverdagslig utfordring til anvendbare forskningsresultater er som regel lang. Prosjektet Grønn forskning i Midt-Norge skal bidra til at veien ikke blir uoverkommelig lang. Arbeidsgruppene vi har koordinert er et eksempel på at landbruksnæringa nå i større grad deltar selv i prosessen med å utvikle nye forskningsprosjekt, sier Jakobsen som selv har erfaring fra oppdragsbasert forskning og utvikling i SINTEF.
- Vi ønsker å bidra til å synliggjøre behov, utarbeide nye forskningsprosjekt og legge til rette for finansiering av den etterspurte forskninga.
Landbrukets kunnskapsønskeliste
I rapporten "Behov for ny kunnskap - oppsummering fra arbeidsgrupper 2010", redegjøres det for kunnskapsbehov som landbruksnæringa selv ser. - I første omgang har vi hatt et ekstra fokus på primærleddet, sier Jakobsen. Landbruksnæringa prioriterer forskning på disse hovedområdene:
- Dyrking av proteinvekster under midtnorske forhold, for å redusere bruken av kunstgjødsel og redusere import
- Årsaker til ulike avlingsnivå hos potetprodusenter
- Optimalisert bruk av husdyrgjødsel og biorester i kornproduksjon for å redusere bruken av kunstgjødsel
- Driftsstyring i melke- og storfekjøttproduksjonen
- Veiledning om næringsutvikling på gårdsbruk
- Forebyggende tiltak mot alveld og flåttbårne sykdommer hos sau
- Enøk i driftsbygninger for kylling- og svineproduksjon
- Bedre tilgjengelighet av utmark og utmarksprodukter
Disse behovene kan møtes enten gjennom nye forskningsprosjekt, eller gjennom formidling og hjelp til å ta i bruk allerede eksisterende kunnskap.
Bedre samhandling
- Arbeidet i Grønn forskning i Midt-Norge bidrar til tettere kontakt og bedre samarbeid mellom forskningsmiljøene, forvaltninga og landbruksnæringa, sier Margrete Haugum i VRI Trøndelag, som sitter i styringsgruppa for prosjektet.
- Resultatene fra arbeidsgruppene utgjør en del av det grunnlaget vi nå arbeider ut fra. I tillegg har vi en løpende dialog med enkeltstående organisasjoner og bedrifter fra det midtnorske landbruket, sier Jakobsen. Når vi nå skal utvikle de etterspurte prosjektene spiller forskningsmiljøene en sentral rolle: Gjennom deres kunnskap, forskningserfaring og kreativitet formes de etterspurte temaene til gjennomførbare forskningsprosjekt. I tillegg er de en kilde til eksisterende kunnskap som umiddelbart kan overføres til næringa. Tilsvarende viktig er samarbeidet med forvaltninga for å kunne realisere etterspurte forskningsprosjekt, tiltak og kunnskapsformidling. - Gjennom et godt samarbeid kan tilgjengelige ressurser mer treffsikkert prioriteres til de områdene som har betydelige næringsmessige utviklingspotensial, sier prosjektlederen.
Vil sikre saueholdet mot flåttbårne sykdommer
Et eksempel på et tema som allerede er underveis til å bli et nytt forskningsprosjekt er tiltak mot flåttbårne sykdommer. Utgangspunktet er ei betydelig utfordring sauenæringa står ovenfor i deler av landet: I enkelte områder forårsaker flåttbårne sykdommer redusert tilvekst og direkte tap på over 30 prosents av besetningen. Sauenæringa mener selv at i enkelte områder representerer nye, effektive tiltak mot flått eller flåttbårne sykdommer et være eller ikke være for videre sauedrift. Sterke forskningsmiljø er nå med på laget som har startet utarbeidelsen av et nytt forskningsprosjekt. - Vi har allerede passert første trinn i søknadsprosessen i Norges Forskningsråd, og er på god vei mot å starte et nytt og høyt etterspurt forskningsprosjekt, avslutter Jakobsen.
