LOKALGUIDEN - din lokale bedriftsguide 
Fosna-Folkets gratistorg 
Fjordkraft har regnet på hvor mye unødvendig strøm du bruker i løpet av et år, og funnet ut hvor vi sløser mest (se nederst). Det er mest å spare på oppvarming.
– Det er unødvendig å øke strømregningen mens man sover. Det er deilig med et varmt kjøkken om morgenen, men det behøver ikke å være varmt der hele natten gjennom, sier Jeanne Katralen Tjomsland i Fjordkraft.
Til sammen kan nordmenn spare fem milliarder kroner i året på oppvarming av boligen, ifølge strømleverandøren.
– Det er ofte relativt enkle tiltak som gjør at du sparer strøm. En tusenlapp til sparepærer, tetningslister og tidsbrytere blir fort spart inn igjen, sier Tjomsland.
T-skjorte om vinteren
Strømmen i Norge har tradisjonelt vært billigere enn i andre europeiske land, men har kommet nærmere europeisk nivå. Strømpris er som regel et hett tema.
– Vi nordmenn er opptatt av at strømmen ikke skal være for dyr. Det har nok mye å gjøre med de naturgitte forholdene. Tilgangen på vannkraft gjør at vi ser på billig strøm som en rettighet, sier Tjomsland.
– Folk skal ikke gå og fryse, men den mest effektive måten å få ned strømregningen på er å bli mer bevisste på hvor det finnes sparemuligheter. Går du for eksempel i t-skjorte inne om vinteren, kan det være et tegn på at du kan senke innetemperaturen litt, sier hun.
Bruker mindre
En gjennomsnittshusholdning bruker mindre strøm nå enn for noen år siden. På 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet lå elektrisitetsforbruket per husstand stort sett over 18000 kilowattimer per år. De siste årene er forbruket redusert, og foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det lå på rundt 17000 kilowattimer i fjor.
– Noe skyldes mildere klima, men kombinasjonen av enøk-kampanjer og høyere strømpriser har nok hatt mest å si for reduksjonen. For eksempel økte andelen norske husstander med varmepumpe fra fire til åtte prosent fra 2004 til 2006, sier seniorrådgiver Ann Christin Bøeng i Statistisk sentralbyrå.
Redusert strømforbruk betyr ikke bare lavere personlige utgifter, men har også en miljøgevinst.
– Redusert energiforbruk i Norge gjør at norsk vannkraft kan erstatte forurensende strømproduksjon fra kull- eller olje i andre land, sier Jeanne Katralen Tjomsland i Fjordkraft.
DETTE KAN NORSKE HUSSTANDER SPARE HVERT ÅR:
Kjøkkenet:
Komfyr: 216 millioner. Årsaker: bruker lang tid på å bli varm, åpnes ofte mens maten stekes, bruker kokeplate større enn kjele.
Kjøleskapet: 230 millioner. Årsaker: eldre enn ti år, støvete kjøleribber på baksiden, mat som fortsatt er varm eller lunken settes inn (tips: kjøl ned i kaldt vannbad).
Oppvaskmaskin: 215 millioner. Årsaker: mangler spareprogram, skyller oppvasken i varmt vann før den går i inn i oppvaskmaskinen, tar mange små oppvasker for hånd i stedet for å samle til en maskinvask.
Stue:
Dører og vindu: 2 milliarder. Årsaker: lufter lenge og på gløtt i stedet for raskt og effektivt, varmen forsvinner gjennom trekkefulle vinduer, dører mellom kalde og varme rom åpnes ofte.
Oppvarming / innetemperatur: 5 milliarder. Årsaker: jevnlig over 22 grader, styres uten hjelp fra termostat, spareplugg eller tidsur på panelovnene, varme forsvinner gjennom utette vinduer og åpne peisspjeld.
PC, TV, annen elektronikk: 215 millioner. Årsaker: PC, stereo og spillkonsoller står på eller i standby-modus døgnet rundt, slår av TV bare med fjernkontrollen i stedet for knappen.
Belysning: 1 milliard. Årsaker: bruker ikke sparepærer, lampene lyser opp tommer rom, lamper jobber uten tidsbrytere, lyssensorer eller andre strømbrytere.
Bad:
Vaskemaskin og tørketrommel: 430 millioner. Årsaker: jobber sjelden på laveste vasketemperatur, umulig å justere program i forhold til tøymengde, tørketrommel brukes på dager da tøy kan tørkes ute.
Varmekabler: 1,8 milliarder. Årsaker: som regel innstilt på mer enn 15 grader, arbeider uten termostat eller tidsur, jobber til ingen nytte på grunn av åpne dører og trekkfulle vinduer.
Dusjen: 772 millioner. Årsaker: ikke sparedusj, frister deg til å dusje lenge, frister deg til å dusje flere ganger om dagen.
Varmtvannsberederen: 1,5 milliarder. Årsaker: stilt inn på mer enn 65 grader, kraner som drypper, fyller badekaret mange ganger i uken.
|
|
| Varmepumpe |
 |
| Hvorfor er det ikke alle som oppgir virkningsgrad (cop) når graderstokken kryper under null. Alle varmepumper virker ved +7. Hvis en ser nærmere på enkelte merker, så oppgir de en cop. Den er målt ut i fra +7. Det er jo på minussiden en har mest behov for oppvarming. Så vidt jeg vet så er det bare Carrier og Thosiba som oppgir sin cop fra +7 og helt ned til minus 20. Det finnes faktisk merker som slutter å virke ved null grader. Foma si pumpe har kommet sist i alle testene som er utført. Det er faktisk penger å spare på strømmen ved valg av riktig varmepumpe. Man går ikke å kjøper en gjør det selvpakke, da kan man heller kjøpe lego. | |
| Av: Carrier | Svar på innlegget |
| Ikke spar mere nå. |
|
| Det er ikke noen økonomisk grunn til å spare på strømmen ihvertfall. De som selger strømmen skal jo ha sitt uansett. Sparer vi, legger de bare på avgifter. Folk har investert opptil hundre tusen på sparetiltak, bare for å oppleve at avgifter spiser opp hele besparelsen. Snart sitter vi alle med stearinlys og betaler nettleie. Jeg oppfordrer alle til å bruke mer strøm - da får vi ihvertfall noe igjen for det vi betaler. | |
| Av: robin | Svar på innlegget |
| lik itj sparing... |
|
| æ sløse me strømmen æ ja..har de godt å varmt heile tia.tørke nesten alle klærne i tørketrommeln....æbgidde faktisk ikke å spar på teng æ.æ leve et liv å i de livet ska æ ha de bra. | |
| Av: prinsessen | Svar på innlegget |
|
Kineserne har så smått |
|
| begynt å tenke i de baner også, så jeg tror vi bare kan glemme både klima og miljø. Noen få mennesker i et lite land kan ikke redde verden likevel. God helg ! | ||
| Av: Harald Andresen | Svar på innlegget | |
| Ingen overraskelser i det hele tatt, |
|
| Mange dårlige forslag her. Sparepærer? Flott utendørs og i rom som ikke trenger oppvarming. Ulønnsomt i rom man varmer opp. Bytte ut en/et gammel(t) komfyr/kjøleskap? Slå av TV-apparatet helt? Da må mer av oppvarminga skje på andre måter! Men merk at å slå av elektriske apparater (og helst trekke ut støpslene) før man drar hjemmefra likevel anbefales på det sterkeste, for å redusere brannfaren. Bytte ut gamle dører, vinduer og ovner? Etterisolering? Det kan være lurt, men det tar lang tid før det lønner seg. "dører mellom kalde og varme rom åpnes ofte." Hva i all verden skal man gjøre med det? Skal man dø og bli gjenferd, slik at man kan bevege seg rett gjennom veggene? Harald Andresen: Hvor - og hvordan - skal man sette grensa for "overforbruk"? Blir ikke det subjektivt? | |
| Av: Åge V. Mariehamn | Svar på innlegget |
|
De fleste har vel |
|
| både skiftet dører,vinduer og etterisolert i våre dager. Ikke mer å hente der heller. Men hvis folk var flinkere å ordne ved ville det vært godt betalt arbeid. Lauvskogen tar snart helt overhånd, og i gran- og furuskogen ligger store mengder nedfallsskog og bare råtner. Bedriftene har problemer med å bli kvitt treembalasje. Men folk gidder ikke arbeidet med vegen og betaler heller penger for å gå på treningsstudio. Eller de ser på "sportslørdag" på TV. Noen uenig i dette og regner jeg med. | ||
| Av: Harald Andresen | Svar på innlegget | |
|
"I gamle dager" kunne |
|
| vi velge om vi ville ha f.eks. 1000 eller 2000w fast. Kom vi over den grensa ble det overskytende mye dyrere. Enkelt og greitt. | ||
| Av: Harald Andresen | Svar på innlegget | |
| Ingen store overraskelser her |
|
| da. Faktisk så visste jeg om T-skjorta,og har tatt den i bruk forlengst. Sparedusjen er heller ikke noen ny oppfinnelse. Tørketrommel har jeg ikke lenger, og vil ALDRI ha noe sånt i huset mer heller. Skal vi få "fakket" de som sløser med strømmen må vi få et toprissystem med såkalt overforbruk som "i gamle dager". Det var der det var effekt å hente. | |
| Av: Harald Andresen | Svar på innlegget |
