Einar har tidligere jobbet på miljøenheten i Trondheim kommune, og er ivrig medlem av Trondheim sopp- og nyttevekstforening. På Stokkøya i juli kom han over det som kan være en ny art.
Den gule morkelen han fant ute i havgapet ligner ikke på noe han har sett før, og soppeksperter Einar har kontaktet har ikke lyktes med å artsbestemme soppen enda.
Kalkrike strandenger
- Tirsdag morgen 7.juli dro jeg i bil til Åfjord fra Rørvika. I Åfjord sentrum skulle jeg møte en tidligere arbeidskollega og barndomsvenn Odd Jomar Hov. Han hadde besøk av et skotsk ektepar som var plante- og fugleinteressert og på Stokkøya skulle jeg være naturguide for dem denne dagen blant annet i Hosensand Landskapsvernområde og området omkring Vadtjørnvika, Nesasjøen og Gramarsvika, forteller Kongshaug.
I de tre sistnevnte områdene er det mye kalkrike strandenger hvor blant annet de kalkkrevende artene fjellnøkleblom, bergfrue, bakkesøte og den laksrosa strandformen av orkideen engmarihand er å finne, opplyser Einar.
- På vandringen mot Gramarsvika fikk jeg øye på en noe uvanlig morkel som jeg aldri tidligere hadde sett. De fleste morkler jeg tidligere har stiftet bekjentskap med som sandmorkel og bispelue, har vært gråbrune med kraftige «stengler» og hjernevinningsaktig utseende i kalkrikt «jordsmonn», forteller Einar.
Gul og sylinderformet
Morkelen som ble funnet ute i havgapet på Stokkøya var gul og sylinderformet med en skålformet nedsenking i toppen. Selve stilken var bøyd og meget tynn til å bære en slik tung hatt. Det var tre like sopper og et lite, ikke ferdigutviklet individ. De vokste relativt fuktig sammen med flere andre kalkkrevende arter, forklarer han.
Kalken i området stammer mest sannsynlig fra skjell og muslinger, men det kan også være kalkførende bergarter på innsida av strandenga som bidrar til kalkinnholdet her, tror Kongshaug.
- Spesielt interessant er det også at det vokser fjellnøkleblom her som nesten utelukkende er en fjellart i Midt-Norge. Kun en plass utenom strandenga her på Stokkøya er den å finne i Buvikbergan ved Øysanda, sier Kongshaug.
- Soppen har nok fukt, nå vil den ha varme og sol
- Ikke sett lignende
Når det gjelder den skålforma nedsenkinga i toppen på den gule morkelen har Einar tenkt at det kanskje kan ha vært dyr som sau eller geit og beitet på dem, og at det kan ha ført til den spesielle toppen. Eller at den er i ferd med å bli gammel, og dermed først kollapser i toppen, forklarer han.
- Jeg har sendt alle bildene til flere soppeksperter i dette land, men ingen har sett noe lignende før. Alle er enige om at den tilhører gruppen morkler (Morchella). I følge soppekspert Øyvind Weholt med flere, må det framskaffes materiale av soppen for å kunne artsbestemme den med sikkerhet. Bilder er ikke nok for bestemmelser av Morchella. Øyvind sier videre at han kjenner ingen morkel med disse fargene, så dette kan være en ubeskrevet art, sier Einar.
Forslag til norsk navn
Tirsdag 29. juli dro han og kona Kari igjen til Stokkøya drøye tre uker etter funnet, for å prøve å lete opp igjen noen gamle individer eller eventuelt nye. Etter et par timers leting uten hell måtte de gi opp.
- Vi får gjøre et nytt søk neste år slik at Øyvind kan foreta noen DNA-analyse av den. Jeg har selv googlet denne slekten, men ingen i nærheten lignende sopp har poppet opp, så det må opplagt være en i alle fall sjelden art eller en mutert fargevariant av en mer vanlig morkel. For å være litt morsom, så har jeg forslag til norsk navn på den om det skulle være en ny art. Da må det bli gul kongsmorkel, sier Einar.
- Ta kontakt
Dersom du skulle finne et eksemplar av den gule morkelen, er Vitenskapsmuseet i Trondheim interessert i å høre fra deg, sier Tijana Gajic, biolog og naturforvalter i Miljøenheten i Trondheim kommune.
- Om du ser en slik sopp, ta bilde. Vi trenger også et eksemplar til vitenskapelige undersøkelser. Vi er veldig interessert i å få tilsendt bilder eller en liten bit av denne gule morkelen med tynn hvit stilk som vokser ved kysten, sier hun.