Synspunktet framkommer i et innlegg Øye har sendt til Fosna-Folket nå i dag.
Her er hele innlegget:
FORSVARSPOLITIKK MÅ IKKE BLI DISTRIKTSPOLITIKK
Av Signe Øye, forsvarpolitisk talskvinne, Arbeiderpartiet
Regjeringen skal legge fram neste langtidsplan for Forsvaret over påske. Dette viktige arbeidet er nå i sluttfasen. At de fleste debattene i media nå dreier seg om hvilke militærbaser som eventuelt skal legges ned, og ikke om hvilket forsvar Norge trenger, er bekymringsfullt. Diskusjonene rundt Forsvarets langtidsplan bør ikke reduseres til en lokaliseringsdebatt, men bør heller fokusere på om vi får et forsvarlig forsvar for framtida.
I perioden etter 1990 har Forsvaret gjennomgått en av de største omstillinger i norsk offentlig forvaltnings historie, med omfattende nedbygginger. Kapasitetsmessig er nå Forsvaret nede på et kritisk minimum på flere områder. Spørsmålet handler nå om hvor vi skal videre, og om det er tilrådelig med en ytterligere reduksjon av Forsvaret?
Både regjeringspartiene i Soria Moria-erklæringen og et samlet Storting er enige om at Norge skal delta i internasjonale fredsoperasjoner ikke bare i Afganistan, men også i Afrika. Skal vi kunne det over en lengre periode krever det at vi har en hærstyrke som er vesentlig større enn i dag. Konsekvensen av å ikke styrke Hæren i neste langtidsplan for Forsvaret vil være at vi blir nødt til å senke våre ambisjoner om å delta internasjonalt. Vi må også senke våre ambisjoner om at vi sammen med våre allierte skal delta i fredsbevarende operasjoner for en tryggere verden langt fra Norge, noe som også er med på å gjøre vårt eget land mindre utsatt for terror.
Både vår nasjonale beredskap, men også vår mulighet til å delta i utenlandsoperasjoner, hviler i stor grad på hvordan Hæren innrettes. Dagens nivå på deltakelse internasjonalt vil ikke være mulig å videreføre på sikt med den størrelsen vi i dag har på Hæren. Etter en periode ute må soldatene være hjemme i en tid for å trene, ta vare på familien, og motivere seg for nok et utenlandsopphold. Det betyr at det må være mange om å dele på oppdragene.
En styrking av Hæren utgjør derfor en helt grunnleggende og nødvendig satsning, dersom det ikke er ønskelig å legge til grunn et betydelig lavere ambisjonsnivå innenfor viktige deler av sikkerhets- og forsvarspolitikken. Samtidig vet vi at uten soldater trenger vi verken baser eller generaler. I tillegg må MTB Skjold videreføres for å sikre Norge som kyststat en tilstrekkelig maritim tilstedeværelse og reaksjonsevne, samt at vi har en HV-struktur som er stor nok til å kunne ivareta det territorielle ansvaret Heimevernet har i dag. Etter min mening er dette elementer som er helt nødvendige for å ivareta våre nasjonale og internasjonale forpliktelser. Dersom vi fortsatt skal ha de samme politiske ambisjoner for Forsvaret som i dag, må den økonomiske rammen for forsvarsbudsjettene betydelig opp.
Det er dette Forsvarets langtidsplan for 2009-12 handler om. Ikke om en enkelt base i Rogaland eller Troms skal opprettholdes eller legges ned. Det er derfor svært beklagelig at vi igjen har havnet i en lokaliseringsdebatt der alle kjemper for sine baser, mens spørsmålet om hvilket forsvar Norge trenger blir underordnet.
Her er hele innlegget:
FORSVARSPOLITIKK MÅ IKKE BLI DISTRIKTSPOLITIKK
Av Signe Øye, forsvarpolitisk talskvinne, Arbeiderpartiet
Regjeringen skal legge fram neste langtidsplan for Forsvaret over påske. Dette viktige arbeidet er nå i sluttfasen. At de fleste debattene i media nå dreier seg om hvilke militærbaser som eventuelt skal legges ned, og ikke om hvilket forsvar Norge trenger, er bekymringsfullt. Diskusjonene rundt Forsvarets langtidsplan bør ikke reduseres til en lokaliseringsdebatt, men bør heller fokusere på om vi får et forsvarlig forsvar for framtida.
I perioden etter 1990 har Forsvaret gjennomgått en av de største omstillinger i norsk offentlig forvaltnings historie, med omfattende nedbygginger. Kapasitetsmessig er nå Forsvaret nede på et kritisk minimum på flere områder. Spørsmålet handler nå om hvor vi skal videre, og om det er tilrådelig med en ytterligere reduksjon av Forsvaret?
Både regjeringspartiene i Soria Moria-erklæringen og et samlet Storting er enige om at Norge skal delta i internasjonale fredsoperasjoner ikke bare i Afganistan, men også i Afrika. Skal vi kunne det over en lengre periode krever det at vi har en hærstyrke som er vesentlig større enn i dag. Konsekvensen av å ikke styrke Hæren i neste langtidsplan for Forsvaret vil være at vi blir nødt til å senke våre ambisjoner om å delta internasjonalt. Vi må også senke våre ambisjoner om at vi sammen med våre allierte skal delta i fredsbevarende operasjoner for en tryggere verden langt fra Norge, noe som også er med på å gjøre vårt eget land mindre utsatt for terror.
Både vår nasjonale beredskap, men også vår mulighet til å delta i utenlandsoperasjoner, hviler i stor grad på hvordan Hæren innrettes. Dagens nivå på deltakelse internasjonalt vil ikke være mulig å videreføre på sikt med den størrelsen vi i dag har på Hæren. Etter en periode ute må soldatene være hjemme i en tid for å trene, ta vare på familien, og motivere seg for nok et utenlandsopphold. Det betyr at det må være mange om å dele på oppdragene.
En styrking av Hæren utgjør derfor en helt grunnleggende og nødvendig satsning, dersom det ikke er ønskelig å legge til grunn et betydelig lavere ambisjonsnivå innenfor viktige deler av sikkerhets- og forsvarspolitikken. Samtidig vet vi at uten soldater trenger vi verken baser eller generaler. I tillegg må MTB Skjold videreføres for å sikre Norge som kyststat en tilstrekkelig maritim tilstedeværelse og reaksjonsevne, samt at vi har en HV-struktur som er stor nok til å kunne ivareta det territorielle ansvaret Heimevernet har i dag. Etter min mening er dette elementer som er helt nødvendige for å ivareta våre nasjonale og internasjonale forpliktelser. Dersom vi fortsatt skal ha de samme politiske ambisjoner for Forsvaret som i dag, må den økonomiske rammen for forsvarsbudsjettene betydelig opp.
Det er dette Forsvarets langtidsplan for 2009-12 handler om. Ikke om en enkelt base i Rogaland eller Troms skal opprettholdes eller legges ned. Det er derfor svært beklagelig at vi igjen har havnet i en lokaliseringsdebatt der alle kjemper for sine baser, mens spørsmålet om hvilket forsvar Norge trenger blir underordnet.
