- Da jeg ble valgt inn for første gang for fire år siden ante jeg ikke hvor mye jobb det var å sitte i styret. Jeg ble smigret av å bli foreslått og trodde ikke jeg kunne vinne frem som ansatt ved det nest minste fakultetet på hele universitetet. Denne gangen vet jeg hva jeg går til, sier Kristin Melum Eide, som er professor i nordisk språkvitenskap ved NTNU.
Hun er valgt av de fast vitenskapelig ansatte til å være en av de elleve som sitter med det overordnede ansvaret for styringen av Norges største universitet.
Tunge saker
Eide sier det er flere tunge saker fra den forrige perioden i styret som gjør at styrets arbeid og ansvar er blitt mer synlig for mange.
- Saken rundt universitetsfusjonen og hvor campus skal ligge har vært viktige, tunge saker som har gjort at landsdekkende media har vist interesse for styrets arbeid, sier professoren.
Enorme mengder sakspapirer
Eide forteller at hun ikke har noe mindre undervisning eller annet frikjøp for å sitte i styret, men at den jobben kommer i tillegg til den vanlige jobben.
- Det er enorme mengder sakspapirer. Ofte mellom 800 og 1200 sider til ett styremøte. De må leses på fritiden, og det er ofte kort tid til å lese dem. Jeg leser alltid alt. Som ansatte-representant er jeg ganske prisgitt hvordan informasjonen er presentert og saker utredet, sier Eide.
Hun understreker derfor hvor viktig det er at de som er berørte av en beslutning tar kontakt med henne og fyller på med informasjon.
- Noe av skjønnheten i et direkte demokrati er at avstanden mellom ansatt og styre er veldig kort. Mange tar kontakt per epost, ringer eller kommer innom kontoret mitt, sier Eide.
Kontinuitet
I det nye styret er Eide den eneste av representantene for de fast vitenskapelige ansatte som har fartstid. Representantene for de midlertidige ansatte og studentene ved universitetet skiftes ut årlig, og ingen av de andre representantene for de fast vitenskapelige ansatte har sittet i styret tidligere.
- Jeg så veteranene da jeg kom inn som ny representant i styret og så hvordan de kunne trekke de lange linjene. Når universitetsledelsen siterer et styrevedtak fra 2005 kunne de historien og kunne si at «dette var ikke ånden i vedtaket, og fanger ikke diskusjonen som fant sted når det ble vedtatt». Noen må sitte som hukommelsen i styret. Man kan nyansere sakene på en helt annen måte, sier Eide.
Sentralisering
NTNU ble det første universitetet som fusjonerte som del av strukturreformen for høyere utdanning i landet. Eide mener saken var ekstremt viktig for regjeringen som symbolsak.
- Alle ansatterepresentantene stemte mot fusjonen og sentraliseringen det innebærer. Dermed ble saken avgjort med seks mot fem stemmer. Det er kjempeviktig at man kan se høyskolen eller universitetet der man bor. Det gjør at man tenker tanken at man kan ta høyere utdanning. Det er litt paradoksalt at vi sentraliserer høyere utdanning samtidig som teknologien er i ferd med å demokratisere den og gjøre det mulig å fjernstudere overalt, sier Eide.
Hjertesaker
Professoren, som pendler fra Eide i Bjugn, sier at hun føler det er et stort ansvar å være med å styre kursen til en så viktig samfunnsinstitusjon som landets største universitet er.
- Det er utrolig interessant å se hvordan universitetet fungerer fra innsiden. Nå vet jeg hvor enormt mye arbeid det krever for å flytte kursen til det store skipet noen millimeter. Det er så mange føringer som ligger til grunn. Man må velge seg ut noen hjertesaker man jobber knallhardt med, og stole på at alle de andre gjør det samme, sier Eide.
Hun sier en av hennes hjertesaker er å få styret til å sette fokus på den psykiske og sosiale helsen til studentene.
- Jeg håper vi kan få lagt frem en sak for styret der vi setter i gang en kampanje for å ta vare på den. Samfunnet taper mye på studenter som ikke fullfører studier, og undersøkelser viser at de som ikke finner sosial tilhørighet oftere faller ut av utdanningsløpet. Men det verste er at det går utover hvert enkelt individ som går omkring og har det ille. Styret har det øverste ansvaret for den psykososiale helsen til studentene og alle de andre som er ved universitetet, sier Eide.