Rissværing Hanna Meyer (16) begynte på Rissa videregående skole nå i høst. Hun er dermed i det første kullet som får merke den omstridte fraværsgrensa som offisielt trådde i kraft ved skolestart.

Uheldige sider

For Hanna, og resten av landets elever, medfører fraværsgrensa at hun ikke kan ha mer enn 10 prosent udokumentert fravær i et fag. Dersom hun har mer enn 10 prosent fravær, kan standpunktkarakteren ryke. Denne praksisen stiller Hanna seg svært kritisk til i et leserinnlegg i tirsdagens utgave av Fosna-Folket.

LES INNLEGGET NEDERST I SAKEN

- Jeg bestemte meg for å skrive et innlegg både fordi det er mye om grensa i media akkurat nå, men også fordi jeg ønsket å si min mening om saken. Det er viktig å få fram de uheldige sidene ved ei slik grense, sier Hanna.

- Spredning av bakterier

Hanna er spesielt opptatt av å peke på konsekvensene det får for elever med psykiske problemer.

- Dette rammer elever som kanskje har opplevd noe vanskelig i livet sitt. Da skal de presses til å dra på skolen selv om de egentlig ikke er i form til det? Dessuten blir det også spredning av bakterier når fysisk syke elever drar på skolen, kun for å unngå fravær, selv om de ikke burde, sier Hanna.

Ifølge Hanna er det mange elever som deler hennes syn på de nye fraværsreglene.

Førsteklassingen synes det er vanskelig å si noe om hvorvidt reglene faktisk har en effekt på fraværet ved skolen.

Ønsker å lære – ikke skulke

- Det vet jeg ikke. Men jeg føler meg ganske sikker på at de fleste i klassen min valgte studiespesialisering fordi de ønsker å lære noe, ikke fordi de skal skulke, sier hun og peker på at regelen virker urettferdig for elevene som aldri skulker skolen.

Hanna følger debatten i media tett og synes det er viktig å engasjere seg. Hvor vidt det fører til at regelen endres, eller fjernes, er hun imidlertid ikke så sikker på.

- Det virker ikke som at Torbjørn (Røe Isaksen) har tenkt å endre den med det første. Men jeg synes likevel vi må prøve, sier 16-åringen.

Les innlegget

«Fraværsgrensa

Jeg føler meg veldig opprørt akkurat nå, fordi Torbjørn Røe Isaksen har bestemt at fraværsgrensa på alle videregående skoler skal være på 10 %. Det vil si at om du får mer enn 10 % fravær vil du ikke få karakter i faget. Skolen er et fengsel, nå mer enn før.

Jeg synes dette er helt absurd, hvordan kan man forvente at alle elever skal klare å holde seg innenfor denne grensen? Som om det ikke er nok press på oss allerede, men i tillegg må vi kjenne på stresset ved å ikke kunne komme litt for sent. Mange elever sliter nok fra før av med mentale problemer, slik som angst og depresjon. Det kan få dem til å føle seg som mus i bur, urettferdig behandlet fordi de selv føler seg små og hjelpeløse i et isolert sted. Mange av dem har kanskje ikke fortalt noen om det eller får dratt til psykolog/lege fordi de er redde, og hvorfor skal de da bli straffet for en tilstand de ikke kan gjøre noe med? Det samme med sykdom, skal man tvinge seg på skolen om man føler seg helt på bunn, eller vente på å få legeerklæring om man er syk? Som dessuten er en unødvendig lang prosess, samtidig som at det hindrer legene i å hjelpe de som faktisk trenger det. Man kommer jo aldri til å bli friske, bakteriene vi jo aldri forlate lufta innenfor skolens vegger dersom alle syke elever må komme på skolen.

Selv om fraværsgrensa skal hindre elever fra å skulke, så har den jo absolutt ingen sammenheng med elevens kompetanse innenfor faget. Hvordan kan det at du er mye borte, ha noen form for relasjon til å kunne utføre en diktanalyse? Nettopp, det har ikke det. Man kan ikke definere en elevs kunnskap i et fag, på om eleven er borte mer enn 10 %. Så hvordan kan man da bestemme seg for at det bare er å stryke eleven i det faget pga. at vedkommende kanskje har problemer? Hvem tenkte at dette her var en god ide?

En av grunnene til at jeg gledet meg til å starte på videregående skole, var på grunn av at vi ble mer frie til å ta egne valg. Det å kunne lære meg å bli en mer ansvarlig og selvstendig person, som er i stand til å kunne ta egne valg når jeg selv vet hva konsekvensene blir. Jeg har ingen intensjoner om å skulke, så hvorfor skal et fåtall av andre elevers valg går utover meg og resten av de som faktisk vil lære? Når en arbeidsgiver skal ansette noen, kan vedkommende se på fraværet til den personen. Selv om fraværsgrensa har begrenset fraværet til under 10 % på skolen, er det ingen som kan si hvor ofte vedkommende kommer til å være borte fra jobben.

Hanna L. Meyer (16 år)»