Den 22. juni smalt tilsynsrapporten i bordet. Fylkesmannen ga Bjugn kommune tre alvorlige avvik i helse- og omsorgstjenestene. Media og politikere benyttet seg villig vekk av krigstyper for å beskrive alvoret i situasjonen: Ord som: «Svik. Uansvarlig. Skremmende.»
På arbeidsstua fulgte flere av brukerne av helsetjenestene saken med interesse og engasjement.
– Vi har lest og diskutert det som står i avisa, og vi kjenner oss ikke helt igjen i det som står der, sier gjengen når Fosna-Folket kommer på besøk.
Arbeidsstua er det sosiale møtepunktet på Bjugn helsesenter. På et digert bord midt i lokalet er et salig kaos. Rykende kaffekopper, halvfulle kaffekanner og tomme kakefat. Garnnøster i alle regnbuens farger, påbegynte broderier og titalls rutinerte håndverkshender. Latter og fjas akkompagnerer klirrende strikkepinner.
– Her koser vi oss, sier gjengen, ikke det minste brydd over at Fosna-Folket forstyrrer dem i arbeidet. Tid og tålmodighet har de nok av.
Avvik
Selv om brukerne ikke nødvendigvis kjenner seg igjen i de kritiske superlativene, tar ledelsen ved Bjugn helsesenter avviket på største alvor.
- Tilsynet lyver ikke, men det er jo et systemavvik vi har fått. Jeg vil jo si at brukerne vi har, de har det jevnt over godt. Det er jeg ikke redd for å si. Men vi har ikke klart å ha nok fokus på å dokumentere jobben vi har gjort. Vi har hatt fokus på tjenesteproduksjon. Og da blir det fokus på den daglige drifta, og sørge for at folk får tjenestene sine. Men så har vi da ikke i stor nok grad greid å utvikle de gode rutinene bak. Og det er det avviket går på, sier enhetsleder ved Bjugn helsesenter, Torkil Østraat.
Sagt med andre ord: Jobben har blitt gjort, men den har ikke blitt dokumentert godt nok.
- Vi er lovpålagt å dokumentere helsehjelp. Og den dokumentasjon jobber vi knallhardt med. Har driften vært truet? Ordlyden i avviket er «sikrer ikke forsvarlig drift». Det gjelder å ha gode dokumentasjonsrutiner på plass. Vi gjør jobben, men det er ikke alltid jobben er tuftet på gode rutiner eller gode prosedyrer. Fokuset har først og fremst vært på å utføre oppgaven.
På arbeidsstua har de hendene fulle. Langs veggene er bord, hyller og vegger fulle av egenprodusert håndverksarbeid. Som regel er de mellom ti og tjue stykker som møtes her fra morningen av. I dag er Svein eneste hane i hurven. Han strikker ikke, men deltar i praten, mens dagen løper av gårde.
– Jeg får skylda bestandig når noe går galt, sier han, og får latter fra hurven.
De sier at de har det godt. At pleierne er snille og at kaffen er god. Flere av dem bor hjemme, men kommer på besøk, mye på grunn av det sosiale.
– Jeg bor hjemme hos meg selv sammen med mannen min. Men jeg har vært tre, fire perioder på både sykeavdelingen og avlastningsavdelingen. Jeg kjenner meg ikke igjen i det som står i avisa. Det stemmer ikke i det hele tatt, sier Bente.
Tilsynsrapporten
Fylkeslege Jan Vaage omtalte avvikene som et svik mot enkeltbrukere. Høyre-politiker Einar Aaland mente det var skremmende at kommunen bryter loven, og at kommunens pleietrengende har blitt ofret for å redde økonomien i den gjeldstyngede kommunen.
– Det har blitt kuttet uansvarlig. Nå er kommunen underbemannet på en slik måte at vi ikke fyller tjenestene våre. Eldre- og omsorgstjenester har blitt ofret for å redde økonomien, sa Aaland til Fosna-Folket.
En konsekvens av kuttene er kraftige kutt i arbeidsstokken. Det preger de ansatte vel så mye som brukerne. For halvannet år siden var også arbeidsstua truet av nedleggelse.
- De har engasjert seg veldig, både brukere og ansatte, i å beholde den. Heldigvis klarte politikerne å finne midler til å opprettholde videre drift. Der skjer det ting veldig ofte. Det lukter kanelsnurrer i korridoren, de har grillfest og konserter, de er ute og koser seg på terrassen i finværet. Det er god stemning. Så jeg opplever at det er noen brukere som ikke kjenner seg igjen når det svartmales i avisa. Det hører jeg jo at det snakkes om, sier Østraat.
Men der brukerne kanskje ikke kjenner kuttene i driften på kroppen, merker de ansatte det godt.
Underbemanning
Hovedtillitsvalgt i Norsk sykepleierforbund, Ann Iren Hammertrø, tror ikke brukerne har lidd så mye som tilsynsrapport og medieoppslag kan ha gitt inntrykk av.
- Jeg føler ikke at liv har stått på spill.
Verken hun eller de ansatte er overrasket over det som kom frem av tilsynsrapporten.
- Men jeg tenker at tilsynet er veldig trist. Det kommer ikke frem hva vi faktisk har gjort oppi alt det her. Én ting er at vi har spart, og alt presset som har vært på de ansatte, men du store min som vi har stått på. Det har ikke vært mange klager fra verken pårørende eller brukere, men så klart, det har vært et veldig til press.
Det er spesielt det siste året som har vært belastende på de ansatte. Kuttene har i all hovedsak ført til to ting: Kompetansemangel og underbemanning.
- Det er et velkjent problem i helseomsorgen, at vi har kompetansemangel. Når én sykepleier blir syk, så er det vanskelig å få inn en vikar for en sykepleier, for de er allerede brukt opp. Når vi setter inn en ufaglært eller en hjelpepleier, da blir det strek i margen og et minus, for da er kompetansen svekket. Og det kjennes i tjenestene. For går man mange dager uten en sykepleier, da merkes det når man kommer på jobb to dager etterpå. Det hoper seg opp ting.
Jo flere sykmeldinger og færre hender på jobb, jo mer press på den enkelte.
- Vi visste jo at trykket kom til å bli slik med alle kuttene. Vi var forberedt på at det kom til å bli ekstremt. Vi har spart før også, så vi visste hva vi skulle gjennom. Vi grudde oss, men de som jobber her er flinke, de bretter opp ermene og tar i et tak. Men over lang tid blir folk slitne, og det blir sykemeldinger. Det er det som skjer, og det er fryktelig synd.
Overbelastning og sykmeldinger. Og starten på en ond sirkel.
- Folk er slitne, og arbeidsmengden er tøff. Kuttet har vært verre for de ansatte enn for brukerne. Det syns jeg. Det har vært veldig mange sykmeldinger, og det har gjort oss slitne. Men vi er jo på jobb ennå, de fleste av oss. Det har vært en ond sirkel, men det er først og fremst på grunn av kompetansemangelen.
Nå håper hun politikerne forstår alvoret.
- Smertegrensa er nådd! Kanskje forstår politikerne at det ikke går an å kutte så mye verken i helse eller skole. Det går ikke, når det er snakk om folk. Det sier seg selv, at det vil gå utover noen. Det er en kjent sak over hele landet at det er store mangler i sykepleierkompetansen, og så skal Bjugn kommune plutselig kutte ut sykepleiere.
- Det er klart at det kjennes ja, alle kuttene. Men når tilsynet har vært her, så må det lukkes, sier Hammertrø.
Tiltak
Fylkesmannen har gitt Bjugn kommune en frist til 20. august med å komme opp med en plan for hvordan avvikene skal tettes. Den planen er de for lengst i gang med.
- Vi har en plan, en såkalt tiltaksmatrise, hvor det står alle punkter – mange er overlappende - fra fylkesmannen som har ført til avvik. Der står det hva som skal gjøres, hvem som skal gjøre det, og når det skal gjøres, sier Østraat.
- Mye er lukket allerede. Vi holder på med planverk og prosedyrer. Det er mye arbeid som har pågått allerede fra da tilsynet ble varslet. Vi har noen forutsetninger som ligger til grunn for at vi skal få til dette her, men det er en jobb som skal gjøres.
Både enhetsleder og hovedtillitsvalgt er opptatt av å fremsnakke alt det positive som skjer.
- Det er høyt sykefravær, men det er heldigvis på vei ned. Det har vært jevn nedgang på enheten siden januar. Hver eneste måned, sammenlignet med i fjor. Det snakkes mye om høyt fravær, men det er ingen som snakker om at det er på vei ned. Det er en viktig nyanse å få med, sier Østraat.
Som et ledd i tjenesteutbedringen ble Bente Kristiansen ansatt som ny helsesjef i Bjugn kommune.
- Vi har veldig trua på den nye helsesjefen. Hun har mange gode idéer, og jeg tror det er mye positivt som kommer til å skje fremover for å ordne opp i dette som har skjedd på grunn av den dårlige økonomien, sier Hammertrø.
- Og så må jeg få skryte av alle de ansatte. De har gjort en fantastisk jobb.
Ferie?
På helsesenteret klirrer det stadig i strikkepinner. Kaffekannene er tomme, og lukten av middag sprer seg langs veggene. Utendørs lar sommerværet vente på seg, men små gløtt av sol er nok til å holde håpet om flere solskinnsdager i live. Å dra på sommerferie er det uansett ikke snakk om. For på arbeidsstua skal døra - etter planen - stå åpen hele sommeren.
– Vi trenger ikke å dra til Syden. Vi har jo evig ferie her. Her har vi alt vi trenger, sier Nora.