Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå ligger Ørland som nummer 19 i Norge når det gjelder kommuner med høyest netto lånegjeld per innbygger (91 354 kr).– Dette er planlagt gjeld. Vi har hatt en langsiktig strategi for å bedre kommunale tilbud. Jeg ser kun positivt på å ha så høy lånegjeld, sa Ørland-ordfører Hallgeir Grøntvedt (Sp) i en kommentar til den høye lånegjelda.

– Sterkt uenigDen uttalelsen får Torhild Aarbergsbotten (H) til å reagere. Hun mener at den viktigste årsaken til den høye gjeldsgraden er at de fleste byggeprosjekter som kulturhus, skoler og barnehager har blitt langt dyrere enn hva som lå til grunn da prosjektene ble vedtatt. Som verstingen trekker hun fram kulturhuset.– Opprinnelig skulle kommunens andel av kulturhuset være på 39 millioner kroner, men vi havnet på nærmere 100 millioner kroner, sier Aarbergsbotten.– Jeg er sterkt uenig med ordfører når han mener det bare er positivt å ligge høyt på gjeldslisten.

Tilrettelegging for kampflybasenOrdføreren holder fast ved at gjelda er positiv.– Det får hun bare mene. Investeringene er gjennomført. Vi har nå topp moderne bygninger, og det er klart at det koster. Alternativet er å ha elendig bygningsmasse og det er ikke aktuelt. Vi har en formidabel verdi i bygningsmassen i forhold til sammenlignbare kommuner som sliter, sier Grøntvedt.Han forklarer at de fikk fortløpende orientering om kostnadene i kulturhusprosjektet, og at kommunestyret etterbevilget pengene etter hvert. Han sier også at de mange investeringene ble gjort med tanke på å legge til rette for etableringa av kampflybasen.– Når det gjelder kulturhuset blir jeg stadig spurt om hvordan vi klarte å få til et så bra bygg til drøyt 130 millioner kroner, sier Grøntvedt, som mener at det største negative fokuset Ørland fikk i den saken var at kommunen ikke kunne matche Bodø på tilbud til Forsvarets ansatte og at dette ble motbevist i stor grad.– Har ikke vært god nokAarbergsbotten påpeker at Ørland nå er inne i en tid hvor det skal legges til rette for vekst, og at det derfor er særlig viktig med god økonomistyring. – Årsaken til den høye gjeldsgraden handler om mangel på planlegging og styring. Økonomistyringen har vært altfor dårlig, sier høyrepolitikeren.

Grøntvedt forteller at det har vært en del overskridelser. I tillegg til kulturhusbudsjettsprekken nevner han prosjektene Opphaug skole og Futura barnehage som ble langt mer kostbart enn forventet.– Det er beklagelig at situasjonen ble sånn. Det har vært en periode med heftig utbygging og restaureringer på kort tid fra 2003. Økonomistyringen har ikke vært god nok.Grøntvedt avviser mangel på god planlegging og generell styring.– Det har ikke vært mangel på styring i den forstand, men heller manglende ressurser til å styre prosjektene.

Går utover elever og helse og omsorgAarbergsbotten påpeker at med høy gjeldsgrad må kommunen bruke mer penger på å betale renter og avdrag og at mindre vil gå til tjenester. I tillegg er hun klar på at gode tjenester er svært viktig når Ørland nå skal gjøre seg attraktiv for nye innbyggere.– Dette fører til at det blir færre lærere for elevene våre og mangel på barnehageplasser. Det er også et hardt press på våre gamle og syke, og vedlikehold av bygninger er skjært ned til et minimum.

Grøntvedt mener at når man gjør investeringer så må det reduseres i drifta, og at dette vil gå utover kommunens tjenester.

– I dag har vi for få lærere og det skulle vært ansatt langt flere innen helse og omsorg, sier ordføreren.RobekFor å unngå å havne på Robek-lista er Ørland kommune pålagt av fylkesmannen å ta inn driftsunderskuddet på 14 millioner kroner fra 2011 og 2012 i løpet av to år. Ifølge Grøntvedt tok kommunen inn fem millioner i 2013 og mangler ni millioner som må tas inn i løpet av 2014.– Fjoråret var tøft og inneværende år blir ekstra tøft. Jeg håper og tror at det blir enklere fra 2015 når driftsunderskuddet forhåpentligvis er tatt inn, sier han.Ordføreren er klar på at kommunen nå må begrense investeringene. – Investeringene vi nå gjør skal kommunen være i stand til å håndtere, sier Hallgeir Grøntvedt.