- Det er veldig bra at dommere også kan bli nominert til en slik pris. Ingen dommer ingen kamp, så alle dommere fortjener litt «kred», sier Hanne om nominasjonen.

Sammen med venninnen Helle begynte hun som håndballdommer for fire år siden. De to meldte seg litt spontant på et dommerkurs, etter å ha spilt håndball selv på samme lag i flere år.

80 kamper

- Etter hvert ble vi mer og mer komfortable i rollen, og fant ut at dømming var utrolig artig, forteller de.

I snitt har de dømt omtrent 80 kamper hver sesong siden oppstarten, og viet helgene til å dømme kamper og håndballcuper over hele Fosen. De har også hatt dommeroppdrag i Trondheim. Jentene har dømt kamper for de fleste aldersklasser, i tillegg til 4. divisjon.

Fjoråret markerte imidlertid et stort skritt for duoen: Da debuterte de som dommere i 3. divisjon.

- Det er helt klart et steg opp for oss. Det gjelder å vise at man fortjener plassen sin, sier Hanne.

Gir tominuttere

- Jeg var litt spent og nervøs i starten, medgir Helle.

Læringskurven har tidvis vært bratt, og jentene legger ikke skjul på at det kan være tøft å stå i det når engasjementet herjer som verst ute på banen.

- Vi har opplevd å bli verbalt angrepet av både spillere, trenere og publikum. Verst er det å dømme kamper for damelag som er like gamle som oss. De har ikke alltid så mye respekt for oss, og tilliten mellom dommer og spillere blir borte, sier de.

Dommertalentene er imidlertid tydelige på hvor grensen går.

- Hvis det blir stygge kommentarer så griper vi inn, enten med gulkort eller en tominutter. Vi kan ikke la oss påvirke av slikt, sier Hanne.

Mer ros enn kritikk

Rekrutteringen av nye håndballdommere har i perioder vært krevende, og å beholde dem desto mer krevende.

Å få full oversikt og ta kjappe og riktige beslutninger i kampens hete er ikke alltid like enkelt, mener jentene.

- Det krever mot og vilje å være håndballdommer. Det forventes at du er «på» hver kamp, sier Hanne.

Men ifølge dem er det kun unntaksvis at engasjementet går utover dommeren.

- Det er mer ros enn kritikk, og vi som er så unge har et støtteapparat rundt oss som passer på, forteller Helle.

Elsker håndball

Ros har Hanne og Helle fått i massevis i løpet av dommerkarrierene, og gjort seg bemerket både lokalt og regionalt. De har høstet solide skussmål både fra observatører og dommerkontakter. Det motiverer til å fortsette med hobbyen.

- Jeg har spilt håndball siden jeg var lita jente, og alltid vært glad i sporten. Det betyr mye for meg, sier Helle.

Vennskapet mellom de to gjør det enda morsommere å dømme kamper. Når det sendes håndballkamper på TV sitter begge to klistret til skjermen. Ofte sender de meldinger til hverandre underveis i kampen for å diskutere dommeravgjørelsene som blir tatt.

Gode sammen

- Vi kan fordøye situasjoner sammen. Med Helle så vet jeg at jeg har en makker som er like opptatt av å gjøre en god figur som det jeg er, slår Hanne fast.

- Det er fint å dele alle de artige opplevelsene med noen du kjenner så godt. Sammen er vi gode, avslutter dommerduoen.

Fosna-Folket presenterer vinnerne i uke 25!