Planutvalget i Ørland kommune godkjente et forslag til reguleringsplan for fylkesvei 231 Vestråttkrysset i Ørland 30. oktober i fjor. Planen ble lagt ut til offentlig ettersyn og høring.
Saken gjelder opprettelse av rundkjøring i det ulykkesutsatte krysset, samt tilhørende gang- og sykkelvei. Hensikten med planen er å legge til rette for å bedre trafikksikkerhet for kjøretøy, gående og syklende. Ny gang- og sykkelvei planlegges mot Brekstad, Ottersbo og Opphaug.
– Burde gjort en grundigere jobb
«Terrengoverflaten oppe ved Vestrått består av tykk havavsetning. I nærheten finnes det også områder med marin strandavsetning. Det er ikke registrert kvikkleiresoner i nærheten av reguleringsområdet», heter det i reguleringsplanen, som planprosjektleder Christian Hohl i Statens vegvesen har hatt ansvaret for.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) reagerer på at det i risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS) er konkludert med at området ikke er utsatt for skredfare. NVE påpeker at tykke havavsetninger og marine strandavsetninger er, som navnet tilsier, avsatt i havet. Dette er potensielt skredfarlige løsmasser, og derfor savner NVE dokumentasjon på hvorfor det i ROS-analysen konkluderes med at området ikke er skredutsatt. – Det er ikke kjente kvikkleiresoner på Ørlandet, men vi vet at man har funnet ustabile masser. I og med at hele Ørlandet for 5000 år siden lå under havets overflate, kan det ikke utelukkes at det finnes kvikkleire. Vi mener at i denne saken burde Statens vegvesen gjort en grundigere jobb i forhold til å avklare dette, sier saksbehandler og senioringeniør i NVE region Midt-Norge, Finn Herje. – Vi forutsetter at tiltakshaver gjør denne jobben, legger han til.
– Viktig at tiltaket er trygt
Herje er klar på at det potensielt kan finnes kvikkleire eller løsmasser med sprøbruddmateriale, som kan utgjøre en risiko for anlegget og/eller nærområdet.
– Det som er viktig for oss er at Statens vegvesen kan verifisere at tiltaket er trygt i forhold til naturfare. Det har dem ikke vist godt nok i arbeidet som er gjort i forbindelse med reguleringsplanen. Det kan være at området er trygt, men det må verifiseres, fastslår Herje.
Christian Hohl har nylig fått beskjeden om NVE sin kommentar til planforslaget.– Jeg synes kanskje det er litt overdrevet, er Hohls reaksjon på tilbakemeldingen, som likevel sier til Fosna-Folket at Statens vegvesen kommer til å følge rådet fra NVE.
NVE er uenig i at tilbakemeldingen er overdrevet.
– Vi er en skredetat, og påser kravene om sikker byggegrunn mot naturfare i plan- og bygningsloven. Følger man ikke opp det, følger man ikke loven, sier Herje.
For å gjøre undersøkelsene må Statens vegvesen ta grunnprøver.– Vanligvis bruker Statens vegvesen sine egne borerigger, eller leier inn eksterne. Det skal bores et gitt antall punkter for å sjekke grunnforholdene, for deretter å levere prøvene til et laboratorium for å se om det er skredfarlig materiale eller ikke, forteller senioringeniøren.– Det er en skriver på riggen som sier noe om motstand som borekrona treffer. Er det veldig hardt hele veien tyder det på at det enten er fjell eller grus. Er det liten motstand kan det være kvikkleire eller leire, forklarer han.
Avbøtende tiltak
Dersom man finner kvikkleire av en viss mengde er det nødvendig med avbøtende tiltak.
– I et område med kvikkleire er man redd for at grunnen skal skli ut. Er det små mengder kvikkleire, trenger det ikke være nødvendig med avbøtende tiltak. Er det større mengder, avhengig hvor det ligger nedover i grunnen, så vil det være nødvendig å gjøre avbøtende tiltak.
Det vanligste tiltaket er ifølge senioringeniøren å legge en motfylling for å holde på plass massene.
– I verste fall må man lage motfylling og ta ned terrenget.
– Kan det bli aktuelt at utbyggingsplanene stopper helt på grunn av for mye kvikkleire?
–Det vil overraske meg veldig om det skjer her, men det er flere områder andre steder man ikke ønsker å bygge, hvor man har stoppet opp prosesser etter funn av kvikkleire.
Valgte å droppe grunnprøvetaking
Det første som nå skjer i rundkjøringsprosjektet et at man iverksetter boringer for å sjekke grunnforholdene.– Vi har akkurat fått beskjeden, så vi vet ikke når det blir igangsatt, sier Hohl i Statens vegvesen.
– Burde dere tatt initiativ til å ta slike prøver selv?
– Det vanlige er å gjøre det før, men i utgangspunktet vurderte vi at det ikke skulle være nødvendig, og vi valgte denne løsningen. Alternativet hadde vært å gjøre undersøkelsene før reguleringsplanen ble godkjent, men da ville det tatt mye lenger tid, sier han.
Statens vegvesen tar ikke kritikk.
– Jeg føler vi har gjort det riktige. Det er akkurat av denne grunnen vi har høringsprosesser, og NVE er en høringspart som oppdager slike ting.– Det er foreløpig ikke registrert kvikkleire, men det betyr ikke at det ikke er det, sier Hohl.
Dersom grunnprøvene blir gjort innen kort tid, og det viser seg at det ikke er kvikkleire, er følgende foreløpig plan:– Planen er å komme i gang i løpet av våren. Jeg antar at rundkjøringen er ferdig til høsten en gang, forteller Hohl.
Kan bli forsinket med ett år
Skulle det derimot bli gjort funn av kvikkleire kan prosessen ta lang tid.
Først skal det bores, så skal prøver sendes til et laboratorium. Deretter skal rapporten lages som sier hva man har funnet av masser nedover i grunnen. Finner man kvikkleire, blir rapporten sendt videre til en tredjepartskontrollør som vil sjekke om de er enige i funnene og tiltakene. Dersom tredjeparten er enig, blir neste stopp avbøtende tiltak. Deretter kan man starte byggingen.
Finn Herje forteller at normalt sett kan slike prosesser ta lang tid.– Det blir fort et halvt år forsinket. I verste fall ett år, sier han.
Det estimatet er Statens vegvesen enig i.
– Det høres fornuftig ut. I verste fall kan det bli forsinket et helt år, sier han.
Oppdatert reguleringsplan godkjent
Anbefalingen fra NVE er nå lagt inn i den endelige reguleringsplanen, som ble godkjent 28. januar, opplyser saksbehandler i Ørland kommune, Knut Berg.Se også: 8 av 24 respekterte ikke skiltene i Vestråttkrysset