«La fliden råde i ditt hjem» lyder det på en av broderiene som er utstilt.

Handverk har ikke lenger samme betydning for vår overlevelse, men fremdeles betyr det mye for trivselen. Fingernemme kvinner og menn har til alle tider sørget for at tilværelsen for oss nordboere har vært litt lettere å holde ut.

Det å lage ting og redskaper som skal sikre vår overlevelse har vært grunnleggende ferdigheter helt fram til nyere tid. At det som blir laget fungerer, er et formål ved dem. Likevel er det blitt vel så viktig at det tar seg godt ut, og det gjelder mange av husflidsgjenstandene. De er like mye brukskunst som de er handverk.

Levemåten

I dag betyr en persons kunnskaper innen handverksfagene lite for om vedkommende berger levemåten. I gammel tid het det gjerne om en mann som verken kunne snekre, sage, smi, spikke, høvle eller dreie at han var uhag. I så fall fikk en vær så god kjøpe alt det som trengtes i husholdninga. Det kunne bli dyrt før den industrielle revolusjon sikret oss billige masseproduserte produkter.

På samlinga i helga var det nestleder Anca Boicu som gikk gjennom lagets historie. Biocu kommer opprinnelig fra Romania, men finner seg godt til rette i husflidslaget.

– Husflid er noe som finnes i alle land, sier hun.

Aktivt

På syttitallet opplevde en fornyet interesse for eldre handverk. Dette skjedde på Fosen også.

– Ørland Bjugn Husflidslag ble stiftet 13. april 1977 heime hos Astrid Bakken, forteller nestlederen i laget.

Ebba Emmerhoff ble lagets første formann, som det het den gangen. Gjennom åra har det blitt gjennomført utallige kurs, demonstrasjoner, og utstillinger.

Nuperell, gimping, halm- og sponarbeid, var blant husflidslagets første aktiviteter. Medlemmene har dessuten arbeidet med, strikking lappeteknikk, bregding og bunadssøm, for å nevne noe. Et skjønnsomt utvalg av lagets produksjon er utstilt i lokalene til husflidslaget i det tidligere Ørland Meieri. Samlingene til laget foregår i meierilokalene, men før 2014 holdt de til i kjelleren til Prix.

Hannah Ryggen

I den verdenskjente veversken Hannah Ryggens heimkommune var det sjølsagt at det tidlig i lagets historie skulle arrangeres et vevkurs. Det foregikk i losjehuset på Hårberg. Lærer Liv Leland og assistent Gunn Røstad holdt kurset. Det var et 70-timers kurs i flatvev. Her kan det nevnes som en kuriositet at kursavgifta var fem kroner tima og at det var sju deltakere. En av dem var Gerd Hegvik, hun er fremdeles aktiv i laget. I regnskap her de funnet at fyringsutgiftene i samband med kurset beløp seg på 206 kroner.

Kunstferdig

Formålet til Husflidslaget er blant annet nettopp å ta vare på blant annet gamle stedegne modeller og mønstre. Et populært virke de siste år har vært å lage kniver. Noen lages av ferdige emner, men det er dem i husflidslaget som har kommet så langt som til å smi blad sjøl. En beslektet syssel er framstilling av ostehøvler. Her smis det ikke, men de har skåret ut mange kunstferdige skaft. Knivgruppa ble etablert så langt tilbake som i 1986 og her er det både damer og herrer. Ellers er laget ganske kvinnedominert.

Populært

Med åra har ett arrangement i husflidslagets regi vokst seg ekstra stort. Det er førjulmarkedet som nå foregår på Austrått Gård. Her fikk de etter flere hundre timers dugnadsarbeid et tilholdssted i stabburet.

Etter hvert er julemarkedet blitt kjent som Juldagan. Til det første året ble det produsert hundrevis av varer. Sia oppstarten har det vokst, og hit kommer det hvert år utstillere fra hele Trøndelag. Fremdeles er det handverk av alle slag som står i sentrum.