Ola Garli, sogneprest i Ørland bosatt i Høybakken i Bjugn, har tatt utfordringen etter at han i likhet med de øvrige innbyggerne i Bjugn nylig mottok en informasjonsbrosjyre signert bjugnordfører Ogne Undertun (Ap) og åfjordordfører Vibeke Stjern (Ap).
Sju siders brev
I et sju siders langt brev, sendt til Bjugn kommune, forklarer Ola Garli hva han mener om det pågående forsøket på sammenslåing som den politiske ledelsen i Bjugn kommune har satt i gang etter at forsøket på sammenslåing med Ørland strandet. På spørsmål fra Fosna-Folket presiserer Garli at dette er tanker han gjør seg opp som innbygger i Bjugn, og at dette ikke har noe med hans prestegjerning å gjøre. Garli ønsker derfor ikke å kommentere innholdet ut over det som står i brevet han har forfattet.
Ensom svale i Ap
Da Bjugn kommunestyre nylig skulle ta stilling til om en mulig sammenslåing med Åfjord, og muligens også Roan, skal bli gjenstand for en lokal rådgivende folkeavstemning, så var Lene Kotte den eneste Ap-representanten som stemte for folkeavstemning. I tillegg til Kotte var det bare far og datter Ole Graneng og Kristine Graneng fra Senterpartiet som stemte for folkeavstemning.
- Anbefaler
- Jeg anbefaler alle å lese responsen Ola Garli har kommet med, sier Lene Kotte etter at hun har gått gjennom skrivet fra Garli. Kotte legger ikke skjul på at hun mener ledelsen i Bjugn alt for lett la bort Bjugn - Ørland-alternativet etter folkeavstemningen i mai i år. Hun forklarer også at hun treffer mange bjugninger som ikke har forståelse for det løpet som nå kjøres opp mot kommunene i nord.
Prosessen mangler legitimitet
- Det er mange bjugninger som ikke synes det er legitimitet for det vi holder på med nå, sier Ap-politiker Lene Kotte. Hun viser også til at Roan kommunestyre har sagt nei til frieriet fra Bjugn to ganger, uten at bjugnpolitikerne har tatt det som et svar, samtidig som man la bort sammenslåing med Ørland etter at ørlendingene en gang svarte nei.
Her kan du lese hele innspillet Ola Garli har kommet med som svar på brosjyren signert av ordførerne i Bjugn og Åfjord.
Ola Garlis brev:
«Bjugn, Åfjord og Roan
Respons på utsendt brosjyre, undertegnet 15. sept. 2016, av ordførerne Ogne Undertun, Bjugn og Vibeke Stjern, Åfjord
Innsendt av Ola Garli, innbygger i Bjugn kommune.
Generelt
Til grunn for mine refleksjoner ligger at jeg mener at Bjugns ordfører gjorde en stor feil ved å bryte forbindelsene med Ørland i samtalene om sammenslåing. Jeg vet at det sist gang var Ørland som sa nei til Bjugn. Men at ordføreren i Bjugn ganske snart kom opp med en mulig relasjon til Åfjord og Roan, kom totalt overraskende på meg. Jeg er helt sikker på at dette kom overraskende på flere, både i Bjugn, rundt omkring i Trøndelag og i landet forøvrig.
Det hender jeg møter folk som er totalt uforstående til Bjugn, Åfjord, Roan-utviklingen, og som faktisk rister på hodet i undring. Selv føler jeg på en oppgitthet, - hvordan er det som holder på å skje, mulig? Og det tilsynelatende uten at saken blir gjenstand for det jeg anser som en tilstrekkelig demokratisk prosess.
Med så store endringer som de nye planene legger opp til, ville det normalt være et krav at folk fikk anledning til å si sin mening enten gjennom en folkeavstemning, eller gjennom at politiske partier utformet partiprogrammer med standpunkter til sammenslåingen, som velgerne fikk ta stilling til ved kommunevalg.
Spørsmålet om kommunesammenslåing opptar befolkningen. Det viser engasjementet rundt de siste diskusjonene om sammenslåing mellom Bjugn og Ørland, for å nevne det som ligger meg nærmest som beboer i Bjugn og med arbeidsplass i Ørland.
Følgende leserinnlegg av Ogne Undertun i Fosna-Folket fra 2014, sammenholdt med ordførerens holdning i dag, viser at de generelle argumentene for og mot sammenslåing egentlig har liten verdi som "evige sannheter" og at bruken av argumenter er avhengig av hvilket standpunkt man har akkurat der og da. Det er greit å skifte standpunkt, selvsagt, men viljen til å løfte fram tenkte negative eller positive effekter av en sammenslåing, er avhengig av den forutsetning man har- enten det er "dette går jeg for" eller "dette er jeg imot". (http://www.fosna-folket.no/Debatt/article9157687.ece)
At debatten i 2014 var preget av harde fronter, sterke følelser og liten vilje til å lytte til den man var uenig med, illustreres ved at aksjonen "Bjugn for framtida" arrangerte eget folkemøte uten å sørge for bredde blant ekspertene man hadde invitert til å sitte i panelet, bare for å trekke fram ett poeng fra den gangen. (http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article9145585.ece)
Dette siste sier meg noe om hvor ensidig det har lett for å bli når folk finner hverandre i felles meninger, og der kritiske spørsmål ikke får plass. Det er dialektikken i en diskusjon som skaper nye tanker, ikke ensidigheten.
Bjugn-Ørland
Det er ingen tvil om at kommunesammenslåinger kommer. Jeg er ikke blant dem som av prinsipp er motstander av sammenslåing. Jeg har tro på fornuftige geografiske og administrative enheter. Og av de meste fornuftige i så henseende er enheten Bjugn-Ørland. Det er mitt primære standpunkt. Det undrer meg svært mye at vår ordfører i Bjugn nå er i ferd med å kaste på båten den kanskje mest fornuftige kommunesammenslåingen i landet, nemlig Bjugn-Ørland.
Hvorfor Bjugn, Åfjord og Roan?
I det utsendte heftet argumenteres det for en sammenslåing på mange måter. Men argumentene preges i stor grad av at dette er argumenter for enhver sammenslåing, uansett hvilke kommuner det gjelder. Det sies for eksempel at "en felles kommune vil skape mer helhetlig forvaltning på alle områder".
Javisst. Ingen er uenig i det. Hvor effektiv en slik forvaltning vil bli, drøftes ikke. Men helhetlig forvaltning er gyldig som argument for alle sammenslåinger, ikke bare for Bjugn, Åfjord og Roan. Det som gjenstår er derfor å finne det åpenbart fornuftige i at nettopp dette nye konseptet Bjugn, Åfjord og Roan, er så mye bedre enn den mulige sammenslåingen med Ørland. Her gir heftet ikke noe godt svar.
= sant?
Første problem er at Roan tydeligvis er i tvil om de ønsker Bjugns deltagelse i en ny kommune. Å ha en part i en slik prosess som ikke helhjertet går inn for saken, vil uansett være en hemsko. Og jeg vet ikke hvilke avveielser Roan har gjort, som gjør at de er betenkt. Men sett fra Bjugns side er det helt klart at det geografisk sett er utrolig kronglete å forholde seg til et geografisk område som kan tenkes å bli et "glemt område" i en ny, stor kommune. Jeg kan tenke meg at det er noe av dette som fryktes fra Roans side. Problemet for Bjugn er at vi blir part i en helhet som forplikter den nye kommunen på å bruke ressurser til å imøtekomme helt legitime krav fra Roans side.
Punkt for punkt. NOEN PUNKTER.
Pkt. 1. Bakgrunn og mandat.
Det fremstår som noe respektløst av Bjugn og Åfjord, kanskje særlig av Åfjord, overfor Roan at de to store fremforhandler en avtale som om Roan kommune "fortsatt er med som partner i den nye kommunen". "Partner" er etter mitt skjønn ikke noe begrep som naturlig kan brukes i en slik sammenheng. Enten så er man en av de tre kommunene, eller så er man det ikke. Og særlig merkelig er det at de to andre "tvinger" Roan inn i en tankeverden den kommunen, i hvert fall foreløpig, ikke ser seg tjent med å være en del av.
At de to kommunene Bjugn og Åfjord på sin side ser det nødvendig å fastslå at "partene er enig om at man ... ikke vil gå inn i andre prosesser knyttet til kommunesammenslåinger, eller ta øvrige inn i denne kommunen", forteller jo at de to aktørene skjønner at slike ting forstyrrer prosesser og planer. Her sier Bjugn og Åfjord at andre ikke skal blande seg inn, mens det er nettopp det Bjugn har gjort overfor Åfjord og Roan. Det som skrives i heftet er etter mitt skjønn kun egnet til å hindre en eventuell Ørlandsdeltagelse.
Til alt overmål forsøker man også å forutbestemme at dersom det kommer andre kommuner inn i samarbeidet, vil fremdeles kun de tre sentra Botngård, Årnes og Roan utgjøre tyngdepunktene i den nye, store kommunen. Dette kan tolkes som at man her forsøker å hindre at f. eks. Brekstad skal få status som kommunalt tjenestested, om det skulle skje at Ørland kommer inn i den nye kommunen: "Dersom det kommer nye enkeltkommuner inn i samarbeidet, så vil kommunale tjenester ut over barnehage, skole og sykehjemstjenester betjenes fra administrasjonssenteret på Årnes og kommunekontorene fra Botngård og Roan, alt etter hva som er geografisk mest hensiktsmessig."
Pkt. 2. Ambisjoner og muligheter
Når det gjelder arbeidsplasser og bosetting, så vil jeg tro at den nye aktiviteten man viser til, i seg selv vil utløse økning uavhenig av en ny kommune. Jeg antar at broen over Åfjordstraumen er en viktig forutsetning for Bjugns interesse for den nye kommunen. Broen har i mange år ligget som en visjon i hele det politiske miljøet i Bjugn. Man har sett for seg at Botngård ved å realisere en bro mellom Bjugn og Åfjord, ville bli liggende avgjørende sentralt i kystaksen Åfjord-Bjugn-Ørland. Botngård vokser da fram som det virkelig store senteret i sammenhengen.
Men for å realisere en slik bro, med tilstøtende veier, opprustning av strekningen Botngård-Lysøsund, Lysøysund-Tiltrem og tilsvarende i Åfjord, med en rimelig god standard, vil prislappen bli så stor at prosjektet ikke vil bli realisert før andre store vei- og sikringsprosjekter er gjennomført på Fosen.
Ved å spille sine kort slik Bjugn ordfører nå har gjort, oppnår han ikke det han etter hvert kunne ha oppnådd med en sammenslåing med Ørland, nemlig en stor sannsynlighet for en framtidig likevekt og likeverdighet mellom to sentra, Botngård og Brekstad. Nå vil han flytte hele tyngdepunktet til Årnes, nesten 45 km fra Botngård. Og vel å merke seg er at selv med bro over til Åfjord vil avstanden Botngård-Årnes blir 35 km. At en bro vil inngå i en såkalt kystriksvei svekker ikke det faktum at vi her snakker om gigantprosjekter som hører en fjern framtid til, om noe framtid i det hele tatt.
Det blir selvsagt spekulasjoner, men med vilje til å satse på sin nærmeste nabo, ville en opprusting av veiforbindelsen mellom Brekstad og Botngård, bety mye mer for Botngård og Bjugn enn et håp om bro over Åfjordstraumen, og det til en mye rimeligere penge. Og avstanden mellom de to kommunenesentra Botngård og Brekstad ville spille en underordnet rolle i diskusjonen om hvor kommune/administrasjonssenteret skulle ligge. I det hele kunne aksen Botngård-Brekstad bli det virkelig betydningsfulle tyngdepunktet på Fosen - om man også så det i sammenheng med en annen drøm; bro over Stjørnfjorden.
Jeg mener altså at min egen kommune her satser totalt feil med Bjugn, Åfjord og Roan
KUNNSKAPEN
Den nye kommunen vil "arbeide for" å videreføre dagens opplæringstilbud innenfor videregående opplæring i Botngård og Åfjord. Dette er vel et uttrykk for at ordførerne ikke kan love status quo. Den nye kommunen vil satse på å danne et "Grønt kompetansesenter". Etter som det annet sted i heftet står at "Botngård skal videreutvikles som skolesenter", er det naturlig å anta at det nye grønne kompetansesenteret er tenkt lokalisert i Bjugn.
Om dette er naturlig sett fra Åfjords side, er høyst usikkert, ettersom utgangspunktet for Europas største vindkraftsatsning er Åfjord. I denne sammenhengen er dette poenget i grunnen underordnet. For det Bjugn og Botngård kunne ha fått tilgang til gjennom sammenslåing med Ørland, er så mye, mye mer enn et "Grønt kompetansesenter" som kommunene, i hver fall i første omgang, i stor grad kanskje må finansiere en stor del av selv. Nemlig den enorme kunnskapbaserte utviklingen vi kan se for oss knyttet til flystasjonen på Brekstad. (Jeg er selvsgt klar over at som naboer til Ørland, vil også den nye kommunen kunne ta del i utviklingen som vil komme, men relativt sett på en mindre omfattende måte for Bjugn som geografisk område, når Bjugn blir del av en helt annen kommune.)
Det er vel få i dag som aner hvilken utvikling som kan komme, og som Bjugn både kunne ha innflytelse på og nyte godt av ved en sammenslåing med Ørland. Jeg vil tro at diskusjonen om kommunesenter/administrasjon en gang i fremtiden vil bli ansett som en bagatell som fikk lov til å ødelegge et stort potensiale for Botngård. Det som nå kan skje uansett - hvis Ørland får anledning til å bli stående alene, er at den nye kommunen Bjugn, Åfjord og Roan, blir nabo til et enda større kraftsenter i fremtiden, nemlig Ørland, som utvikles som regionalt senter for handel, kultur, fly- og kommunikasjon, forsvarsbasert utdanning, forsvarsbasert våpenforskning og utvikling etc etc.
På den andre siden, hvis Ørland av sentrale myndigheter blir tvunget inn i en større Fosen kommune, blir alle kort delt ut på nytt, og Ørlands nye og voksende status, vil ha avgjørende innflytelse på hvor funksjoner og tjenester blir liggende.
Pkt 3. Mål for sammenslåing ...
Det som sies om forholdet til forsvaret og om veteraner gjelder selvsagt uansett hvilken kommunesammenslutning Bjugn går inn, og er som mye annet av det som trekkes frem, ikke noe spesifikt argument for konstellasjonen Bjugn, Åfjord og Roan.
Pkt. 5. Administrasjonssenter/kommunesenter
De to ordførerne er enig om at kommunesenteret skal ligge i Åfjord og skal ha utviklingspotentiale i konkurranse og samarbeid med andre sentra i regionen. Slik må dermed jeg som innbygger i Bjugn, sitte å se på at Åfjord, med Bjugns penger og hjelp, utvikles som "regionsenter" - hvilket skal mer til enn bare å legge et rådhus der - i "konkurranse" med Ørland, distriktets desiderte tyngdepunkt uansett hvordan du ser det, kanskje bortsett fra innen entreprenørvirksomhet, ettersom Åfjord vel har adskillig flere dumpere innenfor sine grenser, enn Ørland.
Det er og blir komplett umulig for meg å forstå at de to kommunene Ørland og Bjugn ikke fant løsninger og kompromisser når det gjaldt spørsmålet om kommunesenteret. Men enda vanskeligere er det å fatte at Bjugns ordfører kun kort tid etter at Ørland sa nei til Bjugn i sin folkeavstemning, var villig til, uten diskusjon - så det ut til - å gå med på å etablere et kommunesenter i en helt ny kommune i Åfjord. Gjaldt ikke argumentene man brukte mot Brekstad lenger?
Bjugn må uansett være innstilt på å bruke penger på nytt og ordentlig rådhus i Åfjord. For som det heter: "Kommunene er inneforstått med at samling av sentrale funksjoner både kan utløse behov for økt areal og ombygging av dagens arealer for å sikre en mest mulig hensiktsmessig drift av kommunesenteret i den nye kommunen."
Fornuften tilsier at tilsvarende ikke hadde vært nødvendig med en fordeling av sentralfunksjoner i Bjugn-Ørland der avstanden er ca. 13 km mellom Botngård og Brekstad.
For øvrig synes jeg det er noe underlig at man ser for seg å bygge nytt rådhus eller utvide med kommunesammenslåing som argument, i det jeg som kanskje naiv borger har hørt at kommunesammenslåing gjøres blant annet for å spare administrative ressurser, altså at kommuneadministrasjonen ikke nødvendigvis blir større ved en nye kommune.
Pkt 9 Tjenestetilbudet ...
KULTUR
Ordførerne skriver at kultur og opplevelser spiller en viktig rolle for bolyst, fellesskapsfølelse og tilhørighet i lokalsamfunnet. Og selv om den nye kommunen skal ha et bredt, lokalt kulturtilbud med et levende og aktivt foreningsliv der folk bor, er ordførerne enig om at den nye kommunen skal satse på Botngård som et regionalt kultursenter på Fosen.
Dette er kanskje noe som kulturlivet i Åfjord bør merke seg. Jeg ser for meg flere interne kamper i den nye kommunen før en slik sak er avgjort. Det virker også nærmest som en selvfølge at ordførerne tror de kan vedta en slik sak for hele Fosen, noe som vel framstår som i beste fall naivt.
Med en sammenslåing med Ørland ville slike saker blitt for bagateller å regne. Jeg er vel vitende om at spørsmål om samling av kulturadministrasjon i kommunene Bjugn og Ørland kan føre til høye temperaturer i diskusjonene, men i den store sammenhengen blir det for små ting å regne tatt i betraktning geografisk avstand og at det faktisk allerede er stor grad av utveksling av kulturaktører osv. mellom de to kommunene. Så her har ordføreren i Bjugn antagelig en sak han må kjempe hardt for å få realisert. Kulturliv lar seg ikke så lett innpasse i politiske modeller og ønsker.
Pkt 14 Kommunestyret
Slik jeg tolker dette avsnittet i heftet, kan det bli akuelt å gå for større grad av frikjøp av politikere enn i dag. "Muligheten for å kunne ta langsiktige og strategiske beslutninger krever dypere involvering i flere fagfelt, dette taler for færre representanter med større grad av frikjøp av tid for den enkelte representant."
Etter som ordførerne her likevel konkluderer med et antall kommunestyrerepresentanter på 27 (21 i dag i både i Åfjord og Bjugn, 17 i Roan), kan det være at det ligger i kortene at de ser for seg frikjøp av enkeltpolitikere i begrenset antall, f. eks. formannskapet. Dette er det vanskelig å si noe sikkert om nå, men det er grunn til å peke på at saken har en økonomisk side.
Det vil også være en demokratisk og "geo-kratisk" utfordring å få en sammensetning av kommunestyret som avspeiler både politiske og geografiske forhold i en kommune som vil arte seg så mangfoldig og topografisk forskjellig som Bjugn, Åfjord og Roan.
Maktkonstellasjonene i et kommunestyre er ubønnhøring lagt ut fra stemmetall. Med en kommune med så store avstander og med mange bygder, så kan det forståelig nok være duket for bygdeaksjoner som ikke nødvendigvis tjener helheten i en kommune. Satt på spissen kan man se for seg et mangedelt kommunestyre ut fra representantenes bosted. Altså at kommunestyret består av like mange grupperinger som det stilles bygdelister.
Som et apropos til dette er det interessant å se at ordførerne i Bjugn og Åfjord nå fremmer sin informasjonsstrategi gjennom blant annet utsending av det foreliggende heftet "Bjugn/ Åfjord+Roan=sant?" . Noe som kan være et signal om en type maktutøvelse fra de to store i konstellasjonen, og som vi muligens vil se mer av hvis planene blir realisert: Vil du ikke så skal du!
Slike utfordringer ville man også hatt i en sammenslåing med Ørland, men i langt mindre grad. Så også her har ordføreren i Bjugn beveget seg ut i et unødvendig uoversiktlig landskap. Hadde han holdt fast på Ørlands-linjen, ville saken sett enklere ut, tror jeg.
Konklusjon
Jeg kan ikke si annet enn at jeg fremdeles er inne i en sjokkfase etter at jeg forsto at ordføreren i Bjugn ville gå for en kommunesammenslåing med Åfjord og Roan. Og jeg tror ordføreren undervurderer hvor mye det betyr at Ørland faktisk har vært og fremdeles er, og vil være, den viktigste naboen for Bjugn. Felles arbeidsmarked, bostedsrelasjoner, barn og unge som kjenner hverandre på kryss av kommunegrenser, familierelasjoner, kultur- og idrettsrelasjoner, felles videregående skole, mye felles kirkelig arbeid, felles opplevelser i fest og høytid, taxier som kjører hit og dit, lag og organisasjoner med felles navn Bjugn Ørland trekkspillklubb, skøyteklubb, avløserlag, jeger og fiskeforening, storband, leikarring, bygdeservice, mentalhelse etc etc.
En ny vending i en så viktig sak, må føre til at folket i Bjugn på en eller annen måte får si sin mening. Jeg tror at når ideen om Bjugn, Åfjord og Roan kom opp, skjønte flere og flere hvilket tap det var at sammenslåingsprosessen med Ørland ikke ble ført videre
Appendiks
I febr. 2014 skrev tre forskere ved Telemarksforskning en artikkel i "Kommunal rapport" med tittelen "Hva kan vi lære av Ørland/Bjugn?"
Der stiller de blant annet spørsmålet: "Hvorfor ble det nei til sammenslåing mellom Bjugn og Ørland, når begge i utgangspunktet var positive?" Se http://kommunal-rapport.no/debatt/hva_kan_vi_laere_av_orlandbjugn.
Her skriver de tre blant annet at raushet en nøkkel for å lykkes. Ingen er interessert i å slå seg sammen med en partner som skal «grafse» til seg alt av tjenester. Dette er rådene forskerne gir til kommuner som lurer på om de skal slå seg sammen.
1. Vit hva du vil
For det første: Vit hva du vil. Det er ikke nødvendigvis valg av partner som bør stå først på agendaen. Det kan heller være lurt å starte med sin egen kommune. Hvorfor skal vår kommune bli større? Er det for å få bedre tjenestetilbud? Et sterkere fagmiljø? Er det for å drive samfunnsutvikling og tiltrekke oss flere arbeidsplasser?
Bjugn og Ørland gjennomførte en folkeavstemning uten at det kom tydelig fram hva man ville med den nye, sammenslåtte kommunen. Hvor ble det av de felles visjonene? Hvor er svaret på hvorfor kommunene skal slå seg sammen?
Svaret på disse spørsmålene ble overdøvet av uenighet om hvor kommunehuset skulle ligge. Utredningen i forkant viste at de ansatte i begge kommunene så mange fordeler med å være én kommune, og konkluderte med at det er flere fordeler enn ulemper med en sammenslåing mellom de to kommunene.
Utredningen var likevel klar på ett punkt: En viktig forutsetning for å lykkes med en kommunesammenslåing er at partene klarer å bli enige om felles visjoner og mål – og at dette nedfelles i en intensjonsavtale mellom kommunene.
Bjugn og Ørland klarte ikke å bli enige om en avtale for en felles framtid, slik andre kommuner som har lyktes med sammenslåing har gjort. Prosessen stoppet mer eller mindre opp da lokaliseringsspørsmålet kom på banen.
Ved sammenslåingen mellom Ølen og Vindafjord var det god dialog og enighet mellom ordførerne i de to kommunene. De hadde en klar visjon for sammenslåingen: Å skape en mer livskraftig kommune på Indre Haugalandet. I tillegg var styrking av tjenestene et klart mål. Tilsvarende målsettinger lå til grunn for sammenslåingen mellom Våle og Ramnes. Begge disse sammenslåingene er karakterisert som vellykket i ettertid.
2. Involver innbyggerne
For det andre: Involver innbyggerne. En kommunereform angår alle i Norge. Alle bor i en kommune. Erfaringene fra de kommunesammenslåingene som er gjort i Norge, er entydige. Innbyggerne må være med å påvirke utformingen av den nye kommunen. De kan være med i ulike faser av prosessen og bidra til å lage visjoner og mål, tegne kommunevåpen og stemme over kommunenavn.
Innbyggerne vil ha konkrete planer. Folk vil vite hva som skjer med sitt lokalmiljø og sitt nærområde. Blirskolen lagt ned? Forsvinner kulturhuset? Den lokale motstanden mot kommunesammenslåing er nesten uten unntak knyttet til lokaliseringsspørsmål og frykt for sentralisering. Innbyggerne må få så klare svar som mulig på de spørsmålene de har om hvordan den nye kommunen vil se ut. Det fikk de ikke av politikerne i Ørland og Bjugn.
Ved sammenslåingen mellom Mosvik og Inderøy kom innbyggernes ønsker fram gjennom folkemøter og spørreundersøkelse. Dette bidro til å avklare spørsmål som innbyggerne var spesielt opptatt av. Innbyggernes ønsker ble tatt hensyn til i en avtale mellom kommunene, og dette kan ha vært avgjørende for utfallet av prosessen.
Innbyggerne er ofte opptatt av hva som skjer med det «gamle» kommunesenteret. I flere av de frivillige sammenslåingene er det blitt satset spesielt på stedsutvikling i det «gamle» kommunesenteret, og tjenester for hele den nye kommunen er blitt samlokalisert her.
Felles identitet er viktig for å få til vellykkete kommunesammenslåinger. Jo større samhandling det er mellom kommunene fra før, jo lettere er det å lykkes med en kommunesammenslåing. Felles bo- og arbeidsmarked er en viktig faktor. Interkommunalt samarbeid og felles lag og foreninger er beviser på at man alt har en felles identitet. Interkommunal identitet kan også styrkes gjennom symbolhandlinger. I Mosvik og Inderøy ble det arrangert flere markeringer ved sammenslåingen, som kirkekonsert, rakettoppskyting og fakkeltog.
3. Vær raus – tenk stort
For det tredje: Vær raus og tenk stort! Et godt ekteskap handler om å ville det – og jobbe for det. Som i andre ekteskap er raushet en nøkkel for å lykkes. Ingen er interessert i å slå seg sammen med en partner som skal «grafse» til seg alt av tjenester. Samtidig vil en partner som bruker opp formuen rett før ekteskapsinngåelsen, neppe framstå som veldig dedikert.
En sammenslåing handler ikke bare om hvor kommunesenteret skal ligge. Kommunene må tørre å tenke større tanker enn som så. Hvilke utfordringer og muligheter står vi overfor i framtida, og hva kreves for å møte disse? Kan en kommunesammenslåing gjøre oss bedre rustet til å levere gode tjenester? Og hvordan?
I sammenslåingen mellom Kristiansund og Frei ble det gamle rådhuset på Frei omgjort til et familie- og helsehus med barnevern, helsestasjon, skolehelsetjeneste og legesenter. Hva med å dreie debatten fra hvor kommunesenteret skal ligge til hvor «oppvekstsenteret» og «kultursenteret» skal ligge?
Etter folkeavstemningen er Ørland/Bjugn dødt som alternativ, og den store Fosen-kommunen rykker allerede opp som et nytt alternativ i debatten. Vi vil anbefale at en eventuell Fosen-prosess, og andrekommunestrukturprosesser ellers i landet, tar utgangspunkt i våre tre råd før man stuper inn i lokaliseringsdiskusjonene – som nesten garantert fører til forlis.»
