Hun var tirsdag i Fosna-Folkets lokaler på Brekstad for å holde livredningskurs.
- Statistikken viser at kun 1 av 15 som får hjertestans i Norge, berger livet, opplyser Linnerud.
Puster vedkommende?
Så hva gjør man om man ser en person ligge livløs på gata? Linnerud anbefaler at man ringer 113 så fort som mulig dersom personen er bevisstløs. For da vil ambulanse være på vei mens man utfører livredning, påpeker instruktøren. Husk å fortelle hvem du er, hvor du er og hva som har skjedd.
- Så må man sjekke om personen puster. Før lærte man gjerne at man skulle sjekke pulsen på personen, men dette kan være vanskelig å gjennomføre for en utrent person. Man er gjerne stresset i slike situasjoner, og da kan det være sin egen puls i fingrene man kjenner.
- Når man sjekker pusten på en bevisstløs person, må man huske å lytte etter både ut- og innpust, anbefaler Linnerud.
Flimmer
Dersom personen puster, skal man legge vedkommende i stabilt sideleie slik at luftveiene er åpne. Deretter bør man overvåke personen, for tilstanden kan endre seg fort.
- Dersom personen ikke puster, skal man starte hjerte- og lungeredning. Da skal den bevisstløse ligge på ryggen. Det er viktig å komme raskt i gang med hjerte- og lungeredning.
- Når en person får hjertestans, oppstår noe som heter ventrikkelflimmer. Dette flimmeret dør ut i takt med at hjertet fylles med blod og blodet blir ikke lenger pumpet ut i kroppen. Uten hjelp vil en person med hjertestans i snitt være død i løpet av fem minutter, påpeker Linnerud.
Slik gjør du det
Om man kommer raskt i gang med hjerte- og lungeredning, vil man kunne holde ventrikkelflimmeret i gang.
- På et voksent menneske skal man ta 30 hjertekompresjoner og 2 innblåsinger og så repetere dette sammenhengende. Man skal ta fra 100- til 120 hjertekompresjoner i minuttet. Hendene skal plasseres midt mellom brystvortene på personen når man utfører hjertekompresjoner.
- Man legger den ene hånda oppå den andre. Så skal man ha strake hender og i tillegg bruke kroppsvekta for å få nok kraft. Man skal trykke så langt ned at det butter ordentlig imot. 5-6 centimeter. Det er vanlig at ribbein brekkes når man utfører hjertekompresjoner, forteller Linnerud.
Hjertekompresjonene gjør at blodet pumpes ut i kroppen igjen slik at man unngår at hele hjerte fylles med blod. Når du utfører hjertekompresjoner, er det med andre ord du som gjør jobben til hjertet.
- Det var et tilfelle på Østlandet nylig hvor en mann fikk hjertestans på et treningssenter. Kona holdt ham i live ved hjelp av hjertekompresjoner og innblåsninger i 45 minutter. Da kom ambulansen og fikk startet hjertet med hjertestarter, opplyser instruktøren.
Støt gjennom hjertet
For det er svært sjelden at man får hjertet i gang igjen kun ved hjelp av hjertekompresjoner og innblåsninger.
- Det er nærmest umulig. Det kan skje ved drukning. Så er det også mulig for kyndige folk å slå hjertet i gang, men det er nærmest som å vinne i lotto å klare det. En hjertestarter har en kraft på mellom 200- og 260 joule, mens man oppnår en kraft på 7 joule om du slår det du klarer i brystet på en person, forteller Linnerud.
Med andre ord må det nesten alltid en hjertestarter til for å få hjertet i gang igjen etter hjertestans.
- Hjertestarteren gir deg tydelige instrukser om hva du skal gjøre. Du har to elektroder som skal plasseres på kroppen til den som har fått hjertestans. Den ene elektroden skal plasseres under kragebeinet på pasientens høyre side. Den andre elektroden skal plasseres under armhulen på pasientens venstre side (Se bildet). På denne måten sendes støtet gjennom pasientens hjerte slik at det begynner å slå igjen, forklarer instruktøren.
- Start tidlig
Dersom personen våkner av støtet hjertestarteren gir, skal personen legges i stabilt sideleie.
- Deretter bør man overvåke vedkommende til ambulanse kommer, sier Linnerud.
Dersom man er alene med en som har fått hjertestans, anbefaler hun at man ringer ambulanse og starter med hjerte- og lungeredning fremfor å løpe etter hjertestarter.
- Det er viktigst å komme i gang med hjerte- og lungeredning tidlig. Husk at en person som ikke får hjelp, vil i snitt være død etter fem minutter. Hjertestarteren bør være bare noen meter unna, dersom man skal løpe og hente den helt alene. Om man er flere til stede, bør man selvfølgelig delegere til andre å hente hjertestarter, påpeker Linnerud.
Mens man på voksne skal utføre 30 hjertekompresjoner og 2 innblåsinger, har instruktøren en annen anbefaling når det gjelder små barn.
- Der bør man starte med 5 innblåsinger. Så kjører man på med 30 kompresjoner og 2 innblåsinger og repeterer dette, forklarer hun.
Linnerud har et siste råd til slutt:
- Husk at det verste man gjør, er ikke å gjøre noe. Det kan ikke bli verre når en person har hjertestans.