Undersøkelsen ble gjennomført i støysonen på Ørlandet i juni. Målet var at F-16-fly skulle skape et flygemønster og lydnivå som ville ligne en situasjon med F-35, slik at kyrnes atferd kunne observeres. En rapport basert på undersøkelsen ble klokken 12.00 i dag presentert på Ørland kultursenter. Professor Inger Lise Andersen ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap vil orientere om funnene. Forsvarsbygg, Mattilsynet og Støygruppe Ørland vil også være representert.

- Tydelige reaksjoner

Forsvarsbygg sendte nylig ut en pressemelding om funnene.

«Det ble flydd etter ulike mønstre for å få god variasjon i lydnivåer, støybilde og flygemønster under observasjonene. Første dag ble det flydd med dagens flygemønster. Andre dag ble det flydd både tilnærmet fremtidig flygemønster samt tilnærmet rett over observasjonsstedene, men med lavere høyde enn ved fremtidig situasjon slik at lydnivået kommer nærmest mulig beregnet nivå for F-35. Det ble observert tydelige reaksjoner hos dyra ved høyeste målte lydnivå og ved lav overflyging hvor også jagerfly er innenfor synsrekkevidde. Videre viser undersøkelsen at det registreres reaksjoner også ved normal flyging, slik som i dag. Derimot viste undersøkelsene disse dagene ingen merkbare reaksjoner hos dyra inne i fjøs.

Den siste undersøkelsen som ble gjennomført i sommer er en videreføring av konsekvensutredningen for Ørland hovedflystasjon. I forkant av undersøkelsen ble det satt ned en prosjektgruppe ledet av Forsvarsbygg og representanter fra berørte gårdbrukere, Universitetet for miljø- og biovitenskap, landbruksforvaltningen lokalt og regionalt og Mattilsynet. Hvordan dyra reagerer på fremtidige kampfly vil avgjøre om det er forsvarlig med husdyrhold enkelte steder ved flystasjonen», skriver Forsvarsbygg i pressemeldingen.

Må vente på F-35

– Vi ser først den virkelige reaksjonen etter at nye kampfly er i aktivitet, men landbruket på Ørland er viktig og vi vil fortsette dette viktige utredningsarbeidet sammen, sier direktør Olaf Dobloug i Forsvarsbygg kampflybase.

I rapporten om støymålingene står det at det ikke er forventet at undersøkelsene og observasjonene vil gi entydige svar og klare grenser for hva som er akseptable støyforhold for storfe.

«Det er imidlertid et mål om at undersøkelsene vil gi enkelte avklaringer og bidra til å redusere usikkerhet omkring et fremtidig dyrehold rundt flystasjonen. Videre oppfølging av temaet vil fremdeles være nødvendig og endelige konklusjoner kan ikke trekkes før man kan gjøre observasjoner og registrere reaksjoner under flyging med de nye kampflyene. De første nye kampfly skal etter planen være operative på Ørland siste del av 2017», heter det i rapporten.

«Fryktreaksjoner»

Støymålinger og observasjoner ble gjennomført 2.- og 3. juni da husdyrene var ute på beite ved to ulike gårdsbruk i støysonen i Ørland. I tillegg ble det gjort undersøkelser på en besetning innendørs i et løsdriftsfjøs. På dag én fløy F-16 med dagens flyvemønster, mens det på dag to ble fløyet med et flyvemønster som ligner fremtidens F-35-aktivitet. I rapporten står det at kyrne viste klart flere «fryktreaksjoner» på dag to da flyene passerte i lav høyde og forårsaket mer støy.

«Dag 2 er det lite stabil beiteaktivitet. Vi ser også at det er store individuelle forskjeller på hvor sterkt de reagerer. Selv om det er klart flere fryktreaksjoner på dag 2 i dette forsøket, er nivået på reaksjoner likevel langt lavere enn da samme flokk ble observert under oppvisningsflyging med lavtflyging i fjor hvor antall fryktreaksjoner lå på nesten 200 observasjoner», står det i rapporten.

Kan ikke fastsette lydnivå

Rapporten konkluderer med at kyrne ikke bare reagerer på lyden, men også på at flyene er innen synsrekkevidde.

«Fly, som flyr lavt og som i tillegg endrer retning innenfor synsrekkevidde, gir de sterkeste reaksjoner», står det i oppsummeringen. Reaksjonene er flukt, flokking,aggressiv knuffing som følge av irritasjon, rauting samt at beiteaktivitet opphører», heter det i rapporten.

Det konkluderes med at det mest optimale flyvemønsteret vil være at flyene raskt kommer opp i så stor høyde som mulig, at de følger en så rett linje som mulig og at de ikke endrer retning over fjøsene.

«I og med at årsaken til reaksjon er sammensatt, kan det ikke defineres en entydig grense for hva somer akseptabelt lydnivå alene for kyr på beite», står det i oppsummeringen.

Inger Lise Andersen, professor i atferdsbiologi ved Universitetet i Ås. Hun hadde ansvaret for å observere dyrenes atferd under støytestingen. Her under tirsdagens møte. Foto: Skjalg Ledang
Ståle Otervik, ansvarlig for støymålingene under husdyrtesten. Her under tirsdagens møte. Foto: Skjalg Ledang
Grafene viser husdyrenes reaksjoner på jagerflystøyen. Foto: Faksimile rapport Forsvarsbygg