Hovedrolleinnehaverne kastet alle hemninger og ga absolutt alt fra scenekanten. Det var sprø humor, vågalt språk, nakenhet ispedd en mer alvorlig undertone. Alt sammen akkompagnert av et fantastisk husband.
Det ble aldri kjedelig i Vanvikan samfunnshus onsdag kveld. Når forestillingen er på over to timer, er det helt avgjørende for skuespillerne å få publikum på sin side fra første stund. Det klarte ungdomslaget. Det hele ble svingt i gang med fengende musikk fra storbandet som for anledningen var plassert på et cirka fire meter høyt stilas eller podium bakerst på scenen.
Deretter var det klart for jentekveld inkludert stripper med motorsag. En fartsfylt åpning var nok viktig for å vinne publikum. Det satte standarden og pirret nysgjerrigheten.
Det er mange historier som skal fortelles «I blanke messingen». Det er også seks hovedrolleinnehavere som publikum skal bli kjent med. Dette er en krevende øvelse, men også avgjørende for å lykkes.
Den røde tråden, selve rammen, er enkel nok. Seks arbeidsledige menn må tjene til livets opphold, og i nøden bestemmer mennene seg for å arrangere et strippeshow med seg selv i hovedrollene.
Teaterveteranen Stein Aage Nesdal har den mest krevende historien å formidle. Han er arbeidsledig, skilt og kjemper for fortsatt å få ha samvær med sønnen. Godt hjulpet av Vigdis Schei Waarum, som spiller Nesdals ekskone, og Martin Roten, som spiller Nesdals sønn, gjør Nesdal en solid rolletolkning. Han klarer å ta publikum med inn i historien.
Stian Berget kjemper sammen med Trond Sagmyr om å være den morsomste i hovedrollene. Berget er full av selvironi. Han slipper alle hemninger. I likhet med Nesdal, spiller også han en arbeidsledig kar. Berget er dyktig på mimikk. Ansiktsuttrykkene hans er nok til å få folk til å le. Som da han sammen med Nesdal gjemmer seg på dassen og tjuvlytter på damene.
Martin Isdal Røttereng har også mimikken i orden. Som overnervøs selvmordskandidat og mammadalt, spiller han godt. Han holder maska gjennom hele musikalen.
Ingunn Rokseth bør også trekkes frem. Hun spiller en eldre pianistinne med hes røst og sans for de fleste med tre bein. Det skjeve fjeset hun får montert på scenen er bare fantastisk. For et fjes. En soleklar kandidat til årets fjes, om noen finner på å kåre noe slikt.
Så har vi Trond Sagmyr. Veteranen fra Stjørna teaterlag. Han spiller en indier med kraftig aksent og uortodokse dansemooves. Sagmyr er scenevant og trygg. Det vises. Oskar Småvik, også han fra Stjørna teaterlag, viser at han nyter godt av erfaringen fra amfiet i Råkvåg.
Even Vandbakk var sammen med Stian Berget og Sagmyr, hovedrolleinnehaveren som behersker syngingen best. Låtene er da heller ikke av det enkle slaget. Stilen kan kort oppsummeres som storbandjazz med mange stopper, markeringer og taktskifter. Ingen enkel oppgave for lokale amatørskuespillere. Det ble en del sur synging, men det er ikke i nærheten av å ødelegge helhetsinntrykket.
Orkesteret fortjener all honnør. Det svingte, det var trøkk og det var tight. Vanskelighetsgraden tatt i betraktning, var dette rett og slett imponerende av et band bestående av utelukkende lokale musikere.
«I Blanke Messingen» hadde svært lite dødtid. Det var underholdning fra start til mål. Effektive sceneskift, full fart og masse energi. Forestillingen må være noe av det friskeste som er presentert på Fosen på en god stund. Høydepunktene sto i kø. Spesielt rekrutteringen av mannlige strippere var morsom. Det var ikke supermodeller som sto på scenen onsdag kveld, men de bød så til de grader på seg selv.
Strippe-auditionen var et høydepunkt. Da en ikke direkte mager audition-deltaker begynte å vrikke seg til Elvis-klassikeren «Heartbreak hotell», for anledningen spilt på ustemt piano, knakk salen sammen i latter.
Scenen hvor stripperne skal kle av seg foran hverandre for første gang, var også enorm. Historien legger selvfølgelig opp til en del enkle poeng, men også de opplagte sjansene må settes i mål. Det greide Rissa ungdomslag.
Til slutt var det klart for strippeshow. Der ble lite overlatt til publikums fantasi. Hvor lite, må du nesten ta turen innom for å se. Nesdal, Småvik, Sagmyr, Vandbakk, Berget og Røttereng skal tross alt kaste klærne ytterligere ni ganger.
At Rissa ungdomslag med forsterkninger lykkes med å sette opp en slik forestilling, beriker det lokalsamfunnet vi bor i. Dette er noe å være stolt av. Skuespillerne, musikerne og resten av produksjonen fortjener stappfulle hus på de siste forestillingene.
Gikk du glipp av denne? Her øver ungdomslaget til premieren.