Bestemor Ducks bil kjenner vel de fleste, og den er et eiendommelig syn. Ja, den er faktisk så spesiell at man er fristet til å tro at den må bare være et resultat av fri fantasi. Og den kjører på elektrisitet!

På veggen i 1940

Originalen eksiterer imidlertid, og det er en elektrisk bil - en Detroit Electric. Hvem som kom på ideen med å la dette bli Bestemor Ducks bil er oss uvisst. Bestemor Ducks første inntreden i tegneserien om Donald Duck var i 1940, men da bare som et bilde på veggen hjemme hos Donald, ifølge Wikipedia. Hennes første opptreden var i 1943 i en dagsstripe laget av Bob Karp og Al Taliaferro. I Andeby-universet er hun datteren av Clinton Kvakk og Gjertrud Kvakk, og dermed barnebarn av den berømte Kornelius Kvakk, grunnleggeren av Andeby.

Oppladbart syrebatteri

Men tilbake til bilen, som var noe forut for sin tid. Detroit Electric var et bilmerke som ble produsert mellom 1907 og 1939 av Anderson Electric Car Company i Detroit, Michigan, USA.

Anderson Electric Car Company het opprinnelig Anderson Carriage Company, frem til 1911, og produserte vogner fra stiftelsen i 1884. Dette ifølge Wikipedia. I 1907 startet selskapet produksjon av elektriske biler, drevet av et oppladbart syrebatteri. Mellom 1911 og 1916 var et nikkelbatteri tilgjengelig mot et tillegg på 600 amerikanske dollar.

32 km/t

Bilmodellen ble hovedsakelig solgt til kvinner og leger, som hadde behov for en pålitelig og rask start uten bruk av den fysisk anstrengende håndveiven som var nødvendig på tidlige forbrenningsmotorer. Bilene ble markedsført med en rekkevidde på 130 kilometer mellom hver opplading, men en Detroit Electric-modell klarte å oppnå en rekkevidde på 340,1 kilometer på én enkelt opplading. Toppfarten var kun 32 kilometer i timen, men dette var ansett som tilstrekkelig for bykjøring.

Hjulpet av høye bensinpriser

Selskapets produksjon toppet seg på 1910-tallet, med et salg på mellom 1000 og 2000 biler i året. Mot slutten av tiåret ble Electric hjulpet av høye bensinpriser under 1. verdenskrig. I 1920 ble navnet på selskapet endret til The Detroit Electric Car Company, da bilproduksjonen ble skilt ut fra den øvrige virksomheten.

Etter hvert som forbedrede modeller av forbrenningsmotoren ble mer utbredt og stadig billigere, sank salget av Electric utover 1920-tallet. Men selskapet fortsatte produksjonen av Detroit Electric frem til etter krakket i aksjemarkedet i 1929.

Thomas Edison

Selskapet begjærte seg selv konkurs, men ble kjøpt opp og holdt i drift i enda noen år, med produksjon av biler på bestilling. Den siste Detroit Electric-modellen ble levert til kunde den 23. februar 1939, men de siste årene ble bilene produsert i et svært lite antall.

Kjente personer som har eid Detroit Electric-modelller inkluderer Thomas Edison, Charles Proteus Steinmetz, John D. Rockefeller, Jr. og Clara Ford, Henry Fords kone, kjørte Detroit Electric fra 1908, da hennes mann kjøpte en slik til henne.

Norge også tidlig ute

Elektriske biler tidlig på 1900-tallet var ikke noe særegent for USA. Det skjedde også i Norge. Staværn Bilfabrikk produserte i 1919 rundt ti elektriske lastebiler. S tømmens Værksted lagde senere tre prototyper i 1971.

Under første verdenskrig var det mangel på bensin i Norge, og elbiler, spesielt elektriske lastebiler og varebiler, ble populære. I 1921 var det minst 179 elbiler i Norge. Men interessen for elbiler falt raskt utover 1920-tallet på grunn av den svake motoren. Under andre verdenskrig ble det igjen mangel på bensin og interessen for elbiler økte igjen. Det var trolig flere elbiler i Norge på denne tiden enn i 1921.

Etter at krigen var slutt falt interessen igjen. Fra år 2000 og utover har antallet elbiler i Norge igjen vært økende. I 2010 var det rundt 2800 registrerte elbiler i Norge, med Think som det mest utbredte bilmerket. Over en tredjedel av de norske elbilene er registrert i Akershus.LES OGSÅ: Derfor bør Fosens fartsbøller roe ned

Bestemor Duck i sin Detroit Electric.
Nissan Leaf er en av de mest vanlige el-bilene av i dag. Foto: Tennen-Gas
1916: En Detroit Electric 1916-modell. Denne er å finne ved Brussels Autoworld Museum. Foto: Wikipedia