Ulvstuhaugen/Urstuhaugen fra et postkort anno 1920. Foto: Christian Jakobsen

Ulvstuhaugen/Urstuhaugen fra et postkort anno 1920. Foto: Christian Jakobsen

Ulvstuhaugen eller Urstuhaugen?

Slurvete uttale av navnet på den sentrumsnære haugen i Botngård har ført til navneforvirring, tror Sturla Leth-Olsen.

I forbindelse med en artikkel angående en mulig omregulering av sentrumshaugen til boligformål forleden, ble navnene som knyttes til haugen nevnt: Urstuhaugen og Ulvstuhaugen.


Forvrengning

Sturla Leth-Olsen i Bjugn er ikke i tvil om hva som er riktig. Han skriver:

«Planene for regulering av et nytt boligområde i Botngård har ført til at navnet på en haug har kommet i søkelyset. Haugen er tidligere blitt kalt Doktorhaugen, eller som det visstnok har stått i offentlige kart inntil i dag: Urstuhaugen. Det er neppe tvil om at Ulvstuhaugen er det rette navnet, men slurvete uttale har i løpet av 1900-tallet ført til en forvrengning.

LES OGSÅ:
* Underskriftsaksjon for sentrumshaug
* UFO over Urstuhaugen i 1956


Ulvestue

Navnet forekommer i offentlige dokumenter på 1800-tallet, blant annet i en veivedlikeholdssak fra rundt 1880. Betydningen av navnet er sannsynligvis at det har vært ei ulvestue på eller ved haugen. Ei ulvestue er en fangstinnretning for ulv, som besto av ei djup grav med en påle i midten. På pålen var det gjerne festet et åte. Grava var dekt av et lett lag av lauv eller bar. Når ulven skulle bykse fram for å ta åtet, gav ”stuetaket” etter, og ulven falt ned i grava uten mulighet for å komme opp. Dermed hadde jegeren en enkel oppgave.


En pest og plage

Ulven var for 100 år sia en pest og plage for gårdbrukerne i Bjugn. Det er ingen som i dag vet hvor denne ulvestua har vært, men det fins flere bergklover i området. De tyske okkupantene anla et nettverk av bunkere, løpegraver og geværstillinger på Ulvstuhaugen under siste verdenskrig. Kanskje kan en av disse ha vært ei ulvestue? I Norge er visstnok ingen ulvestuer bevart.»

Mer å lese på Fosna-Folket:
 
comments powered by Disqus
Leses nå
 
Gammeldagan

Arven etter «Grafffen» og «Sveisern» fram i lyset

Bernt Gjelvold har gått gjennom over 2000 gamle musikkstykker i en til nå bortgjemt notesamling. Nå vil et utdrag av bli presentert for publikum.

Gammeldagan:

Og så ble barneparken åpnet

For 50 år siden ble det meldt om åpning av en barnehage i Fosna-Folket.

Krim og mysterier:

Grotesk vise hadde rot i virkeligheten

Trettenåringen fødte i såkalt dølgsmål og prøvde så å få grisene til å spise barnet. Historien opptrer i en sang, og den skal vise seg å være basert på autentiske hendelser

Møtte en av de siste gjenlevende Austrått-fangene

Av 640 jugoslaviske krigsfanger som ble satt i tysk fangenskap på Ørlandet under 2. verdenskrig, er Radisav Planincic en av ytterst få som fortsatt lever.

Gammeldagan:

Med geit som trekkhest

At geit kan brukes som trekkhest er noe som har vært kjent i lang tid.