Besetningen var en tro kopi av den The Beatles hadde, men det skulle vise seg å ikke lede til noen umiddelbar suksess. Nedslagsområde for «The Change» var Åfjord med Åset skole som hovedbase. Gruppa var et produkt av at fire unge gutter gikk i lag på ungdomsskolen i Åfjord skoleåret 1968/1969.
SE OGSÅ: Band og grupper i Fosen i gamle dager
The Whiter Shade Of Pale
Per Dolmset og Per Kverndal, begge gitar og sang, vokste opp i lag som kompiser rundt ti minutters kjøretid fra Åset sentrum på veien mot Stokksund.
Ingar Sæther på trommer og Kåre Petter Sundet på bass og sang, vokste opp sammen på Stokkøya. Før de flyttet over til Åset skole, hadde de to en forhistorie i bandet «The Whiter Shade Of Pale». Det var tydelig inspirert av Procol Harums superhit på denne tiden.
– The Whiter Shade Of Pale hadde øvingene på Stokkøy skole med familienes radioer som forsterkere. Hvordan det låt kan man jo bare tenke seg. Og hvordan familiene turde å gi slipp på den gangs dyre radioer kan man jo bare gruble over. Det var nok foreldrenes sterke ønske om å følge opp poden som vant i diskusjonen hjemme, smiler Kåre Petter Sundet.
Husken spiller kanskje gutta et lite puss, når de ikke kan minnes annet enn at radioene overlevde krigen.
Men nye tider var i anmarsj, og med foreldres økonomiske støtte var den første «proffe» forsterkeren på plass på bandets første opptreden i Stokkøy Ungdomshus. En brukt Vingtor» med én kanal med to innganger og fire trebein var vidundret, som mange førstereis musikere nok har opplevd.
Øvde i kuldegrader
Gutta som senere skulle utgjøre «The Change» møttes på Åset ungdomsskole. De ble raskt gode kompiser og de fleste samtalene dem imellom dreide seg om musikk og planer om å starte eget band. Dette var begynnelsen på guttas drøm om en musikkarriere, og debuten for bandet kom på den lokale skolen og på et lokalt ungdomshus.
Vingtoren ble med til «The Change» sammen med en urgammel grønn mikrofon lik den som bluesentusiaster bruker i dag.
– Øvelsene ble avholdt på skolen og i Imsen ungdomshus. Når vi vet at et skoleår strekker seg over en lang kald vinter, ble det utfordringer med å holde varmen i ungdomshuset. Det sto en høy og svart vedovn ved inngangsdøra i det slitte ungdomshuset. Med et begrenset vedarsenal og noen lyspærer som varmekilder, ble det flere øvelser under meget lave temperaturer, minnes Kåre Petter Sundet.
Men det ble da musikk av det og bandgutta var meget fornøyde og etter hvert klare for opptredener.
Stemmen «sprakk»
Den første sceneopptredenen har brent seg fast i minnet hos bandgutta.
– Det var en elevkveld for de eldste elevene ved skolen. På programmet sto det sketsjer, diverse annen underholdning samt «The Change». Hvordan resultatet av den opptredenen ble, er ikke vi bandmedlemmene helt enige om. Men det skal ikke underslås at for noen av oss er det vel ikke et utpreget ønske å vekke liv igjen i denne historien, sier Kåre Petter Sundet.
Bandet spilte et par låter, men det ble slutt etter fullførelsen av hiten «The House of the rising sun». Vokalistens stemme måtte inneholde både fuzz og vibratoer, og det førte til at belastningen for stemmebåndene ble for stor til den unge musikeren. Dermed var det «game over» for The Change for den kvelden.
Meget frynset selvbilde
Bandmedlemmene kan ennå huske reaksjonene til noen av lærere som satt på første benk. Latteren hos «øvrigheta» satt svært løst.
–Med gestikulerende kroppsbevegelser lot de følelsene slippe helt fritt. Selvbildet hos oss bandgutta var meget frynsete etter den opplevelsen. Men jentene på skolen syntes vi var coole, så da så, ler Kåre Petter Sundet.
Bandets første festoppdrag var i Ratvika Ungdomshus og gutta mener det var på selveste 17. mai. Bandet startet friskt opp med sine tenåringshits, men ved første pause var det klart at dette ikke holdt mål for lokalbefolkningen. Her skulle det være gammeldans. En av festgjestene hadde trekkspillet med baki bilen, og dermed ble «The Change» atter en gang skjøvet over sidelinja.
Veiene skiltes
Etter skoleslutt skiltes veiene til de fire bandmedlemmene. Gitaristene Per Dolmseth og Per Kverndal startet opp med nye prosjekter sammen med kompisene i Åfjord, men de kan ikke huske helt, eller blir ikke helt enige om hvor mange opptredener det ble til slutt. Arenaene var ungdomshus i Åfjord og i Husbysjøen.
Trommis Ingar Sæther reiste til Trondheim og det ble trolig ikke noe mer musikk fra scenen for han. Ingar døde dessverre etter et kort sykeleie sommeren 2016.
Kåre Petter Sundet har drevet på som dansemusiker og underholder helt fram til dags dato.
– Jeg har visst ingen planer om å legge gitaren på hylla med det første, snarere tvert imot, kan han avsløre.
Bandmedlemmene har svært forskjellig opplevelse av bandets historie. Hadde bandet potensial eller var gruppa bare en mislykket flopp? Akkurat det får vi vel aldri svar på, men noen husker det som en positiv erfaring og ett steg videre.