Terje Dybvik

Bildene vi presenterer er hentet fra ulike bidrag til spalten «Fra gamle dager» gjennom flere år.

Liten nyttelast

Utviklingshistoria vi gjengir er basert på informasjon hentet fra Wikipedia.

I tida før første verdenskrig var de fleste lastebilene små, med nyttelast opp til ett tonn, men noen hadde større nyttelast. Berliet CAT fra 1910, hadde for eksempel en nyttelast på 3,5 tonn. For det meste lå motoreffekten på 14–34 hestekrefter.

Selv om luftfylte dekk hadde vært tilgjengelig fra før århundreskiftet, var de for svake til å brukes på lastebiler, så det ble benyttet ståldekk og helgummidekk. Mindre lastebiler fikk etter hvert luftfylte dekk.

Hydrauliske bremser

På 1930-tallet økte motoreffekten og bilene vart utstyrte med hydrauliske bremser som virket på alle hjulene. En tok i noen grad til å bruke tilhenger der veiene tillot det, som for eksempel i Frankrike og Tyskland. Det var imidlertid ikke alltid bremser på tilhengerne. Førerhusene ble bygd av metallplater på ei treramme og en begynte å installere varmeapparat.

Knott

På grunn av mangelen på bensin og annet drivstoff under den andre verdenskrig ble vedgass brukt som erstatning i forbrenningsmotorer i biler, busser, lastebiler og traktorer. Kjøretøyene måtte da utstyres med vedgassgenerator, en generator som produserer vedgass ved ufullstendig forbrenning av knott. Vedgassgeneratorene tok stor plass. Gassgeneratorer kan også bruke torv, koks eller trekull som råstoff. Det var også et problem at motoreffekten var lavere enn for bensindrift.

Krigen

Volvo hadde utvikla et vedgassggregat rett før krigen og var i stand til å starta produksjon svært tidlig. På den andre sida førte krigen til en utvikling av lastebilen. Det ble produsert mange firehjuls- og sekshjulsdrevne lastebiler, ikke minst til militær bruk.

Servo og trykkluftbremser

Ut på 1950-tallet kom det andre nyheter som servostyring. Synkroniserte girkasser begynte å bli vanlige. Volvo var en pioner på dette området og innførte en synkronisert girkasse i 1949.

Med innføringa av trykkluftbremser ble det mulig å bremsa både trekkvogn og tilhenger. Langtransport med vogntog bel da mulig. På store lastebiler økte motoreffekten opp mot 150 hestekrefter. De første lastebilene med turbo ble nå satt i produksjon. Volvo var nok en gang en pioner og innførte i 1954 Volvo L395 Titan med turbo.

Turbo

På 1960-tallet ble det mer vanlig med turbomotorer på de største lastebilene, men de første turboladerne var ikke like fleksible som i dag. Turtallet var mye mindre. og turbomotorene på 1960-tallet ga størst effekt over et snevert turtallsområde ved høye turtall og det var en ikke ubetydelig forsenking før turboen kom opp i høyt nok turtall til å fungere. Det var derfor nødvendig å gire ofte og produsentene begynte å øke tallet på gir. Fire gir med høy/lav-serie ble vanlig. Fra 8 til 16 gir var derfor vanlig på store lastebiler.

Har du bidrag til «Fra gamle dager»-spalten/Gammeldagan? Send en mail til: terje.dybvik@fosna-folket.no!