Harald Raaken i Botngård, Bjugn, med tyskprodusert NSU Prinze 4: – Jeg kjøpte bilen i 1962. Den var da gått cirka 100 mil. Den tidligere eieren hadde vært uheldig og kjørt av veien med den, slik at den fikk en del skader. Jeg kjøpte bilen av et advokatfirma for 8500 kroner. Skadene var forholdsvis enkle å rette opp, som listverk, speil og noen lakkskader. Nye deler ble kjøpt, slik at bil kom på veien for en pris av 9500 kroner. NSU-en var en kompakt og lettkjørt bil med hekkmotor på 37 HK. Vi hadde mange fine turer med bilen, den lengste gikk til Hamar i 1964. Det var for det meste grusveier den gangen. NSU-en ble byttet ut i en ny Ford Cortina 1500 i 1965. For den måtte jeg betale 18.500 kroner.

Harald Raaken i Botngård, Bjugn, med tyskprodusert NSU Prinze 4: – Jeg kjøpte bilen i 1962. Den var da gått cirka 100 mil. Den tidligere eieren hadde vært uheldig og kjørt av veien med den, slik at den fikk en del skader. Jeg kjøpte bilen av et advokatfirma for 8500 kroner. Skadene var forholdsvis enkle å rette opp, som listverk, speil og noen lakkskader. Nye deler ble kjøpt, slik at bil kom på veien for en pris av 9500 kroner. NSU-en var en kompakt og lettkjørt bil med hekkmotor på 37 HK. Vi hadde mange fine turer med bilen, den lengste gikk til Hamar i 1964. Det var for det meste grusveier den gangen. NSU-en ble byttet ut i en ny Ford Cortina 1500 i 1965. For den måtte jeg betale 18.500 kroner.

Brage Melum i Bjugn: – Dette er en BMW e30 325ix som jeg kjøpte da jeg var 11 år. Jeg er 14 år nå og har den ennå. Pappa hadde denne bilen for 20 år siden og det har vært to eiere mellom meg og pappa.

Brage Melum i Bjugn: – Dette er en BMW e30 325ix som jeg kjøpte da jeg var 11 år. Jeg er 14 år nå og har den ennå. Pappa hadde denne bilen for 20 år siden og det har vært to eiere mellom meg og pappa.

Jan Helge Birkelund med Mazda 929: – Dette var min første bil som jeg kjøpte i 1987. Det var en Mazda 929 hardtop coupe 1973-modell. Jeg fikk den billig for 5000 kroner i Fevåg. Bilen var orginal grønn, men den skiftet farge ganske fort. Husker vi brukte Bengalakk med herder i. Det var en god bil som jeg tilbrakte mange timer i.

Jan Helge Birkelund med Mazda 929: – Dette var min første bil som jeg kjøpte i 1987. Det var en Mazda 929 hardtop coupe 1973-modell. Jeg fikk den billig for 5000 kroner i Fevåg. Bilen var orginal grønn, men den skiftet farge ganske fort. Husker vi brukte Bengalakk med herder i. Det var en god bil som jeg tilbrakte mange timer i.

Roy Martin Fissum i Rissa med Volvo 244: – Dette er min første bil som 17-åring. Det er en gammel Volvo 244DL - 1975-modell som ble kjøpt inne i Verraboten i 2016. Mye som er gjort og som skal gjøres med denne. Bilen skal hellakkeres i original oransje når den tid kommer. Planen er å få den i god teknisk og original stand. Det skal bli artig den dagen da den kommer på veien.

Roy Martin Fissum i Rissa med Volvo 244: – Dette er min første bil som 17-åring. Det er en gammel Volvo 244DL - 1975-modell som ble kjøpt inne i Verraboten i 2016. Mye som er gjort og som skal gjøres med denne. Bilen skal hellakkeres i original oransje når den tid kommer. Planen er å få den i god teknisk og original stand. Det skal bli artig den dagen da den kommer på veien.

Ståle Terning på Lonin i Roan med Volvo Amazon: – Den første bilen overtok jeg av min far. Jeg var 12 år og bilen var en 1963-moddell Volvo Amazon. Tilstanden var «kritisk» og ble bare et leke-/demonteringsprosjekt, men frøet var sådd. Så derfor kjøpte jeg bilen på bildet da jeg var 16 år. I en låve på Malvik stod dette vidundret. Mener jeg betalte 3000 kroner for den. Jeg husker enda da «lembrudøra» ble åpnet og vidundret fikk se dagslys igjen for første gang på flere år. Trur nesten jeg tok til tårene, for den var så fin. En 1969-modell Volvo Amazon med B20 motor. Et glimrende utgangspunkt for å fikse bil til 18-årsdagen. Her ble det overhalt motor. planet topplokk (fra 1974-modell med større ventiler), satt inn «K-kam», dreid av 5 kilo på svinghjul, montert elektronisk tenning og til slutt montert K-jetronik bensininnsprøytning. Det var jo viktig å ha skarpere utstyr enn kompisene som kjørte Opel. Ellers var det en del rustsveising og montering av div stæsj – blant annet lys i girkula. Altså ingen originalrestaurering, men artig var det – og ikke minst lærerikt. Etter denne bil har det vært flere Volvoer (3x Amazon-240-V70-XC70) og noen sidesprang med Toyota, Chrysler og Citroen. Men er trygt tilbake på Volvo.

Ståle Terning på Lonin i Roan med Volvo Amazon: – Den første bilen overtok jeg av min far. Jeg var 12 år og bilen var en 1963-moddell Volvo Amazon. Tilstanden var «kritisk» og ble bare et leke-/demonteringsprosjekt, men frøet var sådd. Så derfor kjøpte jeg bilen på bildet da jeg var 16 år. I en låve på Malvik stod dette vidundret. Mener jeg betalte 3000 kroner for den. Jeg husker enda da «lembrudøra» ble åpnet og vidundret fikk se dagslys igjen for første gang på flere år. Trur nesten jeg tok til tårene, for den var så fin. En 1969-modell Volvo Amazon med B20 motor. Et glimrende utgangspunkt for å fikse bil til 18-årsdagen. Her ble det overhalt motor. planet topplokk (fra 1974-modell med større ventiler), satt inn «K-kam», dreid av 5 kilo på svinghjul, montert elektronisk tenning og til slutt montert K-jetronik bensininnsprøytning. Det var jo viktig å ha skarpere utstyr enn kompisene som kjørte Opel. Ellers var det en del rustsveising og montering av div stæsj – blant annet lys i girkula. Altså ingen originalrestaurering, men artig var det – og ikke minst lærerikt. Etter denne bil har det vært flere Volvoer (3x Amazon-240-V70-XC70) og noen sidesprang med Toyota, Chrysler og Citroen. Men er trygt tilbake på Volvo.

Harald Andresen i Stadsbygd med Opel: – Min første bil var en Opel. Mener det sto Opel Olympia i vognkortet, 1958-modell. Det var en varebil med sete bak som kunne slås ned. Jeg kjøpte den i 1970 av en slektning for 2500 kroner. Bildet mener jeg er tatt på Frisvegen i Rondane. Det er min eldste sønn, Roger, som sitter på panseret.

Harald Andresen i Stadsbygd med Opel: – Min første bil var en Opel. Mener det sto Opel Olympia i vognkortet, 1958-modell. Det var en varebil med sete bak som kunne slås ned. Jeg kjøpte den i 1970 av en slektning for 2500 kroner. Bildet mener jeg er tatt på Frisvegen i Rondane. Det er min eldste sønn, Roger, som sitter på panseret.

Ellinor Skvadal i Botngård har lånt oss dette bildet, som viser hennes mann Åge Skavdal sin første bil: – Denne bilen, en Pobeda 1957-modell, ble Åge Skavdal eier av i 1963. Han fikk den av sin onkel. Den hadde polstrede velurseter og var en skikkelig stasbil fra Russland. Åge jobba i Trondheim og pendla hver helg heim til Bjugn, som oftest fullasta med kompiser og venner som også jobba i Trondheim. Bilen var lyseblå, men ble siden lakkert brun. Da den ble solgt etter noen år, havna den på Stjørdal, opplyser Ellinor Skavdal. Fra Wikipedia kan vi nevne at Pobeda, som på russisk betyr seier, var er en russisk bilmodell produsert i årene 1946–1958 av Gorkowskij Automobilnji Zavod (GAZ). Den vanlige Pobedaen hadde betegnelsen GAZ M20. I årene 1955–1957 ble det produsert en variant med firehjulstrekk, som fikk betegnelsen GAZ M72. Denne var en av de første personbilene med firehjulstrekk. Pobeda var den første russiske personbilen som ikke var basert på noe utenlandsk kjøretøy. Som de fleste konstruksjoner har den likevel elementer fra andre tilsvarende, det selvbærende karosseriet og forstillingen var inspirert av Opel Kapitän og motorkonstruksjonen ble kjøpt fra Chrysler. Noen deler som for eksempel bakakslingen er også overlevninger fra Ford-modeller som GAZ-fabrikken produserte på lisens. Motoren er en 2,1 liters firesylindret, sideventilert motor på cirka 50 hk og den har 3-trinns rattgir med synkronisering.

Ellinor Skvadal i Botngård har lånt oss dette bildet, som viser hennes mann Åge Skavdal sin første bil: – Denne bilen, en Pobeda 1957-modell, ble Åge Skavdal eier av i 1963. Han fikk den av sin onkel. Den hadde polstrede velurseter og var en skikkelig stasbil fra Russland. Åge jobba i Trondheim og pendla hver helg heim til Bjugn, som oftest fullasta med kompiser og venner som også jobba i Trondheim. Bilen var lyseblå, men ble siden lakkert brun. Da den ble solgt etter noen år, havna den på Stjørdal, opplyser Ellinor Skavdal. Fra Wikipedia kan vi nevne at Pobeda, som på russisk betyr seier, var er en russisk bilmodell produsert i årene 1946–1958 av Gorkowskij Automobilnji Zavod (GAZ). Den vanlige Pobedaen hadde betegnelsen GAZ M20. I årene 1955–1957 ble det produsert en variant med firehjulstrekk, som fikk betegnelsen GAZ M72. Denne var en av de første personbilene med firehjulstrekk. Pobeda var den første russiske personbilen som ikke var basert på noe utenlandsk kjøretøy. Som de fleste konstruksjoner har den likevel elementer fra andre tilsvarende, det selvbærende karosseriet og forstillingen var inspirert av Opel Kapitän og motorkonstruksjonen ble kjøpt fra Chrysler. Noen deler som for eksempel bakakslingen er også overlevninger fra Ford-modeller som GAZ-fabrikken produserte på lisens. Motoren er en 2,1 liters firesylindret, sideventilert motor på cirka 50 hk og den har 3-trinns rattgir med synkronisering.

Terje Rygh med Ford Zephyr Six: Jeg vil gjerne bidra som litt Fosning. Min mor var fra Stokksund. I 1963 kjørte jeg stolt til Herfjord med min første bil. Det var en Zephyr Six 1954-modell med 6 sylindret rekkemotor med 105 hk. Bilen var kjøpt hos Gaden og Larsen for 5000 kroner. Det syns jeg var en spennende tur. Turen gikk på for meg fremmede veier. Tidligere år var det Namsosbåten, «Kysten», «Bjønør» eller «Nauma» som jeg og mine brødre Jarle og Ingar reiste med. Vi var der hver sommer i mange år. Glemmer det aldri.

Terje Rygh med Ford Zephyr Six: Jeg vil gjerne bidra som litt Fosning. Min mor var fra Stokksund. I 1963 kjørte jeg stolt til Herfjord med min første bil. Det var en Zephyr Six 1954-modell med 6 sylindret rekkemotor med 105 hk. Bilen var kjøpt hos Gaden og Larsen for 5000 kroner. Det syns jeg var en spennende tur. Turen gikk på for meg fremmede veier. Tidligere år var det Namsosbåten, «Kysten», «Bjønør» eller «Nauma» som jeg og mine brødre Jarle og Ingar reiste med. Vi var der hver sommer i mange år. Glemmer det aldri.

Ole Bottengård med T-Ford. Solveig Husby har bidratt med bildet av den første bilen som kom til Botngård i Bjugn. Bildet er tatt på tampen av 1920-tallet, og bak rattet på T-Forden sitter bileieren Ole Bottengård. På bildet deltar ellers også Arnulf, Anna og Haagen – alle med etternavn Waade.

Ole Bottengård med T-Ford. Solveig Husby har bidratt med bildet av den første bilen som kom til Botngård i Bjugn. Bildet er tatt på tampen av 1920-tallet, og bak rattet på T-Forden sitter bileieren Ole Bottengård. På bildet deltar ellers også Arnulf, Anna og Haagen – alle med etternavn Waade.

Kristian Winsjansen i Bjugn med Ford Junior: – Min første bil var en Ford Junior 1934-modell. Jeg kjøpte den i 1960 for 3000 kroner hos Vollabakken Auto A/S i Trondheim. Selv om jeg var skikkelig stolt av bilen, viste seg at det var dårlig med bremser på den i tillegg til at den lekte olje som en sil. Etter et par år kjøpte jeg motorsykkel isteden. Min andre bil ble en Standard Vanguard, opplyser Kristian Winsjansen. Bildet av Kristian Winsjansen med bilen er tatt i Råkvåg, hvor han stammer fra. Vi kan legge til at Ford Junior egentlig var Ford Model Y, en personbil utviklet av Fords europeiske datterselskap i årene 1932 til 1937. I Tyskland fikk bilen betegnelsen Ford Köln, mens den i Skandinavia ble hetende Ford Junior.

Kristian Winsjansen i Bjugn med Ford Junior: – Min første bil var en Ford Junior 1934-modell. Jeg kjøpte den i 1960 for 3000 kroner hos Vollabakken Auto A/S i Trondheim. Selv om jeg var skikkelig stolt av bilen, viste seg at det var dårlig med bremser på den i tillegg til at den lekte olje som en sil. Etter et par år kjøpte jeg motorsykkel isteden. Min andre bil ble en Standard Vanguard, opplyser Kristian Winsjansen. Bildet av Kristian Winsjansen med bilen er tatt i Råkvåg, hvor han stammer fra. Vi kan legge til at Ford Junior egentlig var Ford Model Y, en personbil utviklet av Fords europeiske datterselskap i årene 1932 til 1937. I Tyskland fikk bilen betegnelsen Ford Köln, mens den i Skandinavia ble hetende Ford Junior.

Tre brødre i Råkvåg som stolt stiller med hver sin bil. Fra venstre: Kristian Winsjansen med en Ford Junior 1934-modell, Torleif Winsjansen med en Chevrolet 1929-modell og Hartvik Winsjansen med en Chevrolet 1939-modell. Bildet er tatt på Tørrabben i Råkvåg i 1960. Kristian og Torleif står med hver sin første bil, mens Hartvik hadde hatt en tidligere.

Tre brødre i Råkvåg som stolt stiller med hver sin bil. Fra venstre: Kristian Winsjansen med en Ford Junior 1934-modell, Torleif Winsjansen med en Chevrolet 1929-modell og Hartvik Winsjansen med en Chevrolet 1939-modell. Bildet er tatt på Tørrabben i Råkvåg i 1960. Kristian og Torleif står med hver sin første bil, mens Hartvik hadde hatt en tidligere.

Harald Sørensen på Brekstad med Skoda: – Vår første bil var en Skoda 4d personbil 1954-modell. Den hadde en 36 -hesters bensinmotor og fire gir. Bilen ble kjøpt hos daværende bilfirma O. S. Kvande i Trondheim for 7000 kroner i 1957. Den ble også brukt til brudebil i flere anledninger, også i vårt bryllup. Skodaen ble solgt til stasjonsprest Selvåg ved flystasjonen i 1961. Vi kan legge til at bildet viser Harald og kona Jorid med Skodaen ved Sandnesvågen i Vallersund, Jorid Sørensens heimplass.

Harald Sørensen på Brekstad med Skoda: – Vår første bil var en Skoda 4d personbil 1954-modell. Den hadde en 36 -hesters bensinmotor og fire gir. Bilen ble kjøpt hos daværende bilfirma O. S. Kvande i Trondheim for 7000 kroner i 1957. Den ble også brukt til brudebil i flere anledninger, også i vårt bryllup. Skodaen ble solgt til stasjonsprest Selvåg ved flystasjonen i 1961. Vi kan legge til at bildet viser Harald og kona Jorid med Skodaen ved Sandnesvågen i Vallersund, Jorid Sørensens heimplass.

Walther Stallvik med Renault 12 - bil nummer 2: Den første bilen jag hadde var en 1972-modell Mazda som jeg fikk av far min. Den ble skrudd å herja på. Ettersom det var minst 6 år før jeg kunne ta lappen ble det ikke noe skilter på denne. Bil nr 2 var en grønn 1975 Renault 12 (bildet) som jeg fikk av en i familien. Denne bilen ble heller ikke registrert men var gjennstand for kjøring på gårdplassen og installering av bilstereo med hushøytalere i baksetet. Samt en logo fra bandet TNT på panseret.

Walther Stallvik med Renault 12 - bil nummer 2: Den første bilen jag hadde var en 1972-modell Mazda som jeg fikk av far min. Den ble skrudd å herja på. Ettersom det var minst 6 år før jeg kunne ta lappen ble det ikke noe skilter på denne. Bil nr 2 var en grønn 1975 Renault 12 (bildet) som jeg fikk av en i familien. Denne bilen ble heller ikke registrert men var gjennstand for kjøring på gårdplassen og installering av bilstereo med hushøytalere i baksetet. Samt en logo fra bandet TNT på panseret.

Walther Stallvik med Opel Rekord Coupe - bil nummer tre: Denne bilen ble kjøpt uten tillatelse fra foreldre dagen før jeg fyllte 17 år. Lånte deler av kjøpesummen av medstudent Jan Arve Stålskjær på samfunsfaglinja og resten kom fra silo legging på nabogårdene. Opel Rekord Coupe'n fra 1971 ble plukket ned og rust sveiset. Sparkling og lakkering utført av meg selv med vekslende resultat. Bilen ble en stund også flammelakkert og motivlakkert på bakluka. Bilen skulle på veien etter førerkort ble ærvervet, men den planen sprakk. Den er fortsatt i mitt eie nesten 30 år senere (fortsatt uten skilt).

Walther Stallvik med Opel Rekord Coupe - bil nummer tre: Denne bilen ble kjøpt uten tillatelse fra foreldre dagen før jeg fyllte 17 år. Lånte deler av kjøpesummen av medstudent Jan Arve Stålskjær på samfunsfaglinja og resten kom fra silo legging på nabogårdene. Opel Rekord Coupe'n fra 1971 ble plukket ned og rust sveiset. Sparkling og lakkering utført av meg selv med vekslende resultat. Bilen ble en stund også flammelakkert og motivlakkert på bakluka. Bilen skulle på veien etter førerkort ble ærvervet, men den planen sprakk. Den er fortsatt i mitt eie nesten 30 år senere (fortsatt uten skilt).

Bodil Kimo Trøan med Opel: Jeg kjøpte min første bil i 1980. Opel Olympia fastback, gullfarget med svart vinyltak. Det var morsomt å skulle fortelle mine kollegaer i Posten at bilen hadde to forgassere. For da jeg skulle fortelle om disse forgasserne glemte jeg helt hva det heter, så jeg babla ivei om at det var «to rundinger med tut». Gjett om det ble latter! Den kostet 10.000 kroner og en snill onkel var kausjonist.

Bodil Kimo Trøan med Opel: Jeg kjøpte min første bil i 1980. Opel Olympia fastback, gullfarget med svart vinyltak. Det var morsomt å skulle fortelle mine kollegaer i Posten at bilen hadde to forgassere. For da jeg skulle fortelle om disse forgasserne glemte jeg helt hva det heter, så jeg babla ivei om at det var «to rundinger med tut». Gjett om det ble latter! Den kostet 10.000 kroner og en snill onkel var kausjonist.

Ragnar Schanche med Vauxhall Viktor: Denne bilen, en Vauxhall Viktor 1964-model, ble kjøpt i 1970/1971 for 6000 kroner. Det var mye penger på denne tida når en månedslønn var cirka 1000 kroner. Første ferieturen var sommeren 1971 og da til Vestlandet. I 1972 kjørte jeg opp til Nordkapp med retur gjennon Finnland. Jeg tok med haikere fra Japan begge veier, meget trivelige folk.

Ragnar Schanche med Vauxhall Viktor: Denne bilen, en Vauxhall Viktor 1964-model, ble kjøpt i 1970/1971 for 6000 kroner. Det var mye penger på denne tida når en månedslønn var cirka 1000 kroner. Første ferieturen var sommeren 1971 og da til Vestlandet. I 1972 kjørte jeg opp til Nordkapp med retur gjennon Finnland. Jeg tok med haikere fra Japan begge veier, meget trivelige folk.

Wenche Røstad med VW boble: Jeg fikk bobla i gave av mamma og pappa da jeg kjørte opp. Den var da grå, men ble gul ganske fort. Den ble tegna som bilde bak på russefrakken da jeg var rødruss i 1980.

Wenche Røstad med VW boble: Jeg fikk bobla i gave av mamma og pappa da jeg kjørte opp. Den var da grå, men ble gul ganske fort. Den ble tegna som bilde bak på russefrakken da jeg var rødruss i 1980.

Anders Nordbo med Audi: Her er min første bil. En Audi 90 1985-modell med over 400.000 km på telleren. Kjøpte den som 17-åring for 5000 kroner. Etter en EU-kontroll med et katastrofalt resultat, ble den erstattet med en 1985-modell Mercedes 190 som sto klar når lappen var i boks på 18-årsdagen. Audien ble solgt som delebil. Den er nå «resirkulert».

Anders Nordbo med Audi: Her er min første bil. En Audi 90 1985-modell med over 400.000 km på telleren. Kjøpte den som 17-åring for 5000 kroner. Etter en EU-kontroll med et katastrofalt resultat, ble den erstattet med en 1985-modell Mercedes 190 som sto klar når lappen var i boks på 18-årsdagen. Audien ble solgt som delebil. Den er nå «resirkulert».

Morten Fenstad: Opel Kaptein 1963-modell. Kjøpte denne hos Håkon Mjøen a/s, Heimdal for 4000,-. Tok kjøretimer og oppkjøring i Trondheim den gang. Da jeg kjørte opp sto Kapteinen ferdig registrert, stor stas og komme til Sørfjorden med ferskt førerkort og egen bil. Har fortsatt en maken Kaptein.

Morten Fenstad: Opel Kaptein 1963-modell. Kjøpte denne hos Håkon Mjøen a/s, Heimdal for 4000,-. Tok kjøretimer og oppkjøring i Trondheim den gang. Da jeg kjørte opp sto Kapteinen ferdig registrert, stor stas og komme til Sørfjorden med ferskt førerkort og egen bil. Har fortsatt en maken Kaptein.

Thorbjørn Hansen, Bjugn: Her er min aller første bil – en 1990- modell. Chevrolet starcraft g30.

Thorbjørn Hansen, Bjugn: Her er min aller første bil – en 1990- modell. Chevrolet starcraft g30.

Arne Blix: Min aller første bil var en bladgrønn 1974-modell Ford Taunus 1,6 L coupe. Kjøpte den privat i Stoksund for den nette sum av kr 1500,- Året var 1988 og jeg var 16 år gammel. Registerreima var røket, så min far, som slettes ikke var synlig imponert over bilhandelen, måtte slepe vidunderet hjem på tunet med traktor. De to neste årene ble brukt til rust-sveising, sparkling og lakkering, og når førerkortet var i boks, var Taunusen godkjent og registrert og klar for landeveien. Kjempetabben gjorde jeg et drøyt år senere: Jeg solgte den...

Arne Blix: Min aller første bil var en bladgrønn 1974-modell Ford Taunus 1,6 L coupe. Kjøpte den privat i Stoksund for den nette sum av kr 1500,- Året var 1988 og jeg var 16 år gammel. Registerreima var røket, så min far, som slettes ikke var synlig imponert over bilhandelen, måtte slepe vidunderet hjem på tunet med traktor. De to neste årene ble brukt til rust-sveising, sparkling og lakkering, og når førerkortet var i boks, var Taunusen godkjent og registrert og klar for landeveien. Kjempetabben gjorde jeg et drøyt år senere: Jeg solgte den...

Linn Therese Tyrhaug, Opel kadett 1965: Kjøpt og gjort i stand til jeg ble 18 år, altså litt over 3 år siden. Artig samleobjekt!

Linn Therese Tyrhaug, Opel kadett 1965: Kjøpt og gjort i stand til jeg ble 18 år, altså litt over 3 år siden. Artig samleobjekt!

Arne Myran, Vanvikan: Min første bil kjøpte jeg i 1965, av en drosjeeier i Leksvik, en svart Volga 1961-model, til en pris av kr 8000.- Bildet viser min første bil sammen med en maken delebil (den hvite) som også var kjørbar en periode, som fraktet storfamilien ut på tur.

Arne Myran, Vanvikan: Min første bil kjøpte jeg i 1965, av en drosjeeier i Leksvik, en svart Volga 1961-model, til en pris av kr 8000.- Bildet viser min første bil sammen med en maken delebil (den hvite) som også var kjørbar en periode, som fraktet storfamilien ut på tur.

Oddbjørn Hopstad: Fiat 125 S 1968 mod. Ulv i fåreklær dette. En av de første motorene med doble overliggende kamaksel og tannreim drift. Gikk som ei kule, men kjøreegenskapene skryter jeg ikke av.

Oddbjørn Hopstad: Fiat 125 S 1968 mod. Ulv i fåreklær dette. En av de første motorene med doble overliggende kamaksel og tannreim drift. Gikk som ei kule, men kjøreegenskapene skryter jeg ikke av.

Helge Nebb Husby: Min første bil. Jeg byttet den i en cressent varemoped da jeg gikk i 7 klasse i 1995. Den ble plukket fullstendig fra hverandre, sveiset rust, lakkert og satt sammen igjen. Skilt kom på bilen i 1998. Det var en gledens dag. Siden jeg ikke hadde lappen enda hadde jeg en kompis som hadde fått lappen og stilte som privat sjåfør. Vi tok med ei venninne på en ferietur det året. Turen gikk til Lillehammer og Biri travbane på brukt marked. Vi kom oss til trindheim da første prakke ble. Vi hadde pungtert.Og orginal jekken var opplakkert og pen. Det var så mye lakk på den at det gikk ikke an å bruke den.Så jeg og kompisen måtte løfte opp bilen mens venninnen byttet hjul. Så gikk turen videre til Lillehammer. Der hoppet gassviren av i tunnellen opp til Lillehammer sentrum. Vi kjørte ut av tunnellen på tomgang i første gir. Ja de var bra kø bak Åss. Men vi fikk på wiren og fortsatte ferien. Artig bil og kjøre, men verktøykassen må være med på tur. Har forøvrig bilen den dag i dag. Har også kjøpt en lillebror combicamp som er under restaurering og skal henge på bilen på neste tur.

Helge Nebb Husby: Min første bil. Jeg byttet den i en cressent varemoped da jeg gikk i 7 klasse i 1995. Den ble plukket fullstendig fra hverandre, sveiset rust, lakkert og satt sammen igjen. Skilt kom på bilen i 1998. Det var en gledens dag. Siden jeg ikke hadde lappen enda hadde jeg en kompis som hadde fått lappen og stilte som privat sjåfør. Vi tok med ei venninne på en ferietur det året. Turen gikk til Lillehammer og Biri travbane på brukt marked. Vi kom oss til trindheim da første prakke ble. Vi hadde pungtert.Og orginal jekken var opplakkert og pen. Det var så mye lakk på den at det gikk ikke an å bruke den.Så jeg og kompisen måtte løfte opp bilen mens venninnen byttet hjul. Så gikk turen videre til Lillehammer. Der hoppet gassviren av i tunnellen opp til Lillehammer sentrum. Vi kjørte ut av tunnellen på tomgang i første gir. Ja de var bra kø bak Åss. Men vi fikk på wiren og fortsatte ferien. Artig bil og kjøre, men verktøykassen må være med på tur. Har forøvrig bilen den dag i dag. Har også kjøpt en lillebror combicamp som er under restaurering og skal henge på bilen på neste tur.

Hallstein Hoøen med Opel Olympia: Dette er min første bil, en Opel Olympia 1956-modell stasjonsvogn som jeg kjøpte brukt hos Maskinagentur AS i Trondheim i 1963. Jeg tror jeg betalte fem eller seks tusen kroner for bilen. Bilen var fra firmaet Vilje Transport, og har deres farger.

Hallstein Hoøen med Opel Olympia: Dette er min første bil, en Opel Olympia 1956-modell stasjonsvogn som jeg kjøpte brukt hos Maskinagentur AS i Trondheim i 1963. Jeg tror jeg betalte fem eller seks tusen kroner for bilen. Bilen var fra firmaet Vilje Transport, og har deres farger.

Rita Næss Enebakk med Volvo Amazon: Dette er min første bil, en Volvo Amazon som jeg fikk etter min pappa Ole Emil Næss- Det ble mange flotte turer med amazonen fra sør te nord.

Rita Næss Enebakk med Volvo Amazon: Dette er min første bil, en Volvo Amazon som jeg fikk etter min pappa Ole Emil Næss- Det ble mange flotte turer med amazonen fra sør te nord.

Kenneth Ring med Ascona C 2,0 GT Exclusive 1988-modell.

Kenneth Ring med Ascona C 2,0 GT Exclusive 1988-modell.

Hanne Fissum Johnsen med Ford Capri Mk2 1978-modell.

Hanne Fissum Johnsen med Ford Capri Mk2 1978-modell.

Børge Andre Sundet med Nissan Primera 2,0 Sri (P10) 1995-modell.

Børge Andre Sundet med Nissan Primera 2,0 Sri (P10) 1995-modell.

Tomas Bredesen med Volvo 240 1993-modell.

Tomas Bredesen med Volvo 240 1993-modell.

Elise Andreassen med Mazda 626 1998-modell: Min første bil hadde gått på veiene på Fosen i to år, før den tok hurtigruta til Nordnorge. Her ble den solgt etter denne annonsen til 2997,50 og en tomflaske: Ræffhål av en bil sælges! Kamuflert som Mazda 626 1998 modell. 278000km ca. Æ vart stoppa i hælga av lovens harde arm, hvilket betyr at æ å mått parker "vraket". Skiltan kun æ få igjæn om æ tok værksted å en EU. Som de skjønne så e d litt som ikke funke på "vraket". Men æ har trua!! På at om du e bilkyndig å vil ha en bil med sjel så e herre det rætte kjøpe for dæ. Ka må du som kjøper ha av sjåførferdigheter? Joda, æ anbefale tålmodighet. Det e ett stort pluss om du har hatt førerkortet så læng at kjøringa sett i ryggmargen, å du træng ei real utfordring, for herre bila her prøve så godt den kain å ta live av dæ på kvar ein tur. Observang og en god porsjon humor må du ha. E heller ikke ett minus om du e en morgenfugl å har god tid t oppstart før du ska starte dagen. Evnen t å sjå det positive i alle ting vil æ anbefal på det stærkeste. No lure du sikkert voldsomt på ka det her ræffhåle av en bil kan tilby dæ? Æ nævne i flæng: utfordringa du aldri har sjett makan t, mulighet t å utvikle angst, søvnforstyrrelsa å paranoia innen 14 daga ætter kjøpet. Herre en en lunefull, grinatt å utspekkulert liten jævel, kvar dag finn "vraket" nye måta å gjør dæ hårlaus på. No spørr du sikkert kordan? Du utvikle en ufattelig stærk tålmodighet kun ved å forsøk en oppstart, har du nånn gang prøvd å lag ild me flint? Den digitale versjonen stille "vraket" t disposisjon. Dårlig kobling mellom tenningslås å nå greier frammi panser gjør at du må vri nøkkelen så kjapt å presist at du utvikle muskulatur på høyrearma som ikke står beskreve i nå biologibok om kroppen. Den muskeln finnes itj! Når koden på oppstart e knækt å du e klar for å kanskje ta løst, om itj "vraket" bestæmme sæ for en "selftest" eller "selfblow av eksosrør" hvilket betyr at den ruse gassen på eget initiativ.. Da må du bare stå den av å vent t den ha roa sæ, e du heldig har du fortsatt liv, bli den for utmatta e du rætt tbake t steg en, nemlig oppstart! Når du først ha fått den den ut på veien e d viktig å vær ækstra oppmærksom under giring å clutching, for risioken for at lufta går ut av bila e stor å du e igjæn tbake t steg en, næmmelig oppstart! Har du god driv å ligg i 60kmt så e d en lett sak, ska du derimot i lavt gir å kanskje inn på haindeln for å kjøp dæ snus så må du bare lukk øyan å håp på at han åvom står dæ bi å at d itj e din tur t å klatre over pærleporten enda. Den her bila e ett flott æksæmpel på at skinnet bedrar, når du sjer den så trænke du " for en søt liten mazda, med litt bulka" æ kan lov dæ at ætter en prøvetur har du så my adrenalin i kroppen at du må gå på beroligende for å finn normalformen. Junior sammenligne en kjørerur ned t butikken me å kjør "krasjebila" på tivoli. Så har du unga så træng du kun invister i den her bila istedet for film å underholding for de små. Ailler helst har æ skulla solgt bila me fullt værneutstyr å tannbeskyttera, men siden æ e en "daredevil" har æ ridd bila barbakk. Kordan sjer "vraket" ut? Den e blå, interiør bær preg av bruk. Sånn gennerelt vil æ si at me litt innsats så bli den fin å sjå t innvendig. Utvendig så har vi hatt ett par episoda. Vænstre hjulbue bli aldri sæ sjøl igjæn ætter ett møte me ett postkassestativ, i ett ellers så rolig byggefelt skull æ lever ei kak å fant bila 60 meter nedi gata me ett postkassestativ tvinna i rundt sæ, post å kassa lå strødd, d va den gangen æ fant ut at håndbrække ikke virka, iallefall hadd d ikke den tiltænkte funskjon i mazdan som i teoribøkern. så om du ska prøv dæ på å "dra brækk" på glattisen bli du opplev ei stor skuffelse, tilnærma null effekt der altså!! Småsår i lakken som æ har fiksa me en sprayboks fra Biltema, vart næsten samma farg. Ellers har den overaskende lite rust. E du av typen som like å lås bila sa du? Næi dessverre så e låsen på førersia kaputt, så da må du gå i rundt å lås på passasjersia, om du har en heldig dag så kanskje du får låst på første forsøk ellers kan det godt hend du bli stående, æ bestæmt mæ for å slutt å lås siden d så litt snodig ut å stå på motsatt sie av d som e normalt å vri nøkkeln, stol på mæ når æ si d her: det e INGEN som vil stjæl bila, æ har prøvd å parker "vraket" på lugubre plassa over natta me nøklan i...nope! Varmeaparatet funke som bare juling, du kan svett ut sjøl den mæst kaldblodige jævel på en kort kjøretur så der har du ett torturredskap som kan vis sæ effektivt. Ka me gir å ainna tæknisk: joda alt funke, både lys, speedometer å ainna duppedingsa e helt i orden, det æ derimot vil anbefal for å få slutt på hopping å stopping e å rist luftfilter, ætter æ rista luftfilter å laga overskya i Nordnorge i 14 daga så stoppa itj "vraket" på over ei uke. Så der tru æ nøkkeln ligg, nytt luftfilter å litt kos me luftinntaket.. Æ har fylt på en skvætt olje når den har masa om d, ellers så e den meget grådig på bænsin. Dækk da, følge d me nå dækk på herre røverkjøpet? Hehe, dækkan ska du få ja, men du kan itj bruk dæm. Sommerdækkan som står på no e forsåvidt grei, men dækket på vænstre framsie vil æ nok ha holdt ett øye med. Siden æ la om t sommerdækk så må æ ha hjulkryss for hånda, dække har bestæmt sæ for å rømm å d prøve så godt d kain, det vil si at når du kjenne at bila riste på en ainna måte enn det som e normalt, du får en ufrivilig massasje fra håndledde å oppi øyenbryna. Fiksen e å stopp å stram dække, sist æ gjor d no så va æ så fly forbainna at æ hoppa på hjulkrysse, så æ mistænke dække veit korr skapet ska stå, d e i allefall ei stund sia æ har måtta brukt busslomman i bygda på nødfæsting av dækk. Når æ fikk "vraket" invistert æ i ny CD spællar me sånn aux inngang blandt ainna, så den e faktisk ikke så aller værst, høytalleran e derimot sprængt, høres ut som d knuddres me laus bobbleplast inni dæm, rockemusikk tar dæm forbausende bra, men høre du tækno bør du invister i nå bedre. "Vraket" søke ætter nånn som har tid t å kanskje fikse litt på den, den påstår sjøl at me den rætte eiern så har den mang mil igjæn å tbakelægg å my å by på. Den har å lovt at den ska vis sæ fra sin bæste side om akkurat du dukke opp for en inspeksjon. Skull du no itj ønsk å kjøp bila men træng dele så stille gjerne " vraket" som organdonor for å føre ondskapen videre. Kjørekomfort å luksus vil du nok ikke få med d her "vraket" men æ kan lov dæ at du får ei bil som du ikke træng å værra reidd for, å den vil nok gi dæ lett rykte på bygda ( ikke ett godt ett) Men e du opp for ei utfordring eller litt mekking i garasjen t vintern så har du ett ailler tiders prosjekt her. Ka i alledager tru den der dama hu kan få for bila ætter ei sånn annonse? No har d sæ sånn at herre "vraket" har gitt mæ så my gode minna både på godt å vondt, så æ syns d e rætt å slætt for gæli i kjør den t høggern. Spesielt når æ innerst inn veit at herre e ei ailler tiders bil som bare træng å bli tatt vare på. Æ har itj satt nå minstepris, så høystbydende over vrakpant!

Elise Andreassen med Mazda 626 1998-modell: Min første bil hadde gått på veiene på Fosen i to år, før den tok hurtigruta til Nordnorge. Her ble den solgt etter denne annonsen til 2997,50 og en tomflaske: Ræffhål av en bil sælges! Kamuflert som Mazda 626 1998 modell. 278000km ca. Æ vart stoppa i hælga av lovens harde arm, hvilket betyr at æ å mått parker "vraket". Skiltan kun æ få igjæn om æ tok værksted å en EU. Som de skjønne så e d litt som ikke funke på "vraket". Men æ har trua!! På at om du e bilkyndig å vil ha en bil med sjel så e herre det rætte kjøpe for dæ. Ka må du som kjøper ha av sjåførferdigheter? Joda, æ anbefale tålmodighet. Det e ett stort pluss om du har hatt førerkortet så læng at kjøringa sett i ryggmargen, å du træng ei real utfordring, for herre bila her prøve så godt den kain å ta live av dæ på kvar ein tur. Observang og en god porsjon humor må du ha. E heller ikke ett minus om du e en morgenfugl å har god tid t oppstart før du ska starte dagen. Evnen t å sjå det positive i alle ting vil æ anbefal på det stærkeste. No lure du sikkert voldsomt på ka det her ræffhåle av en bil kan tilby dæ? Æ nævne i flæng: utfordringa du aldri har sjett makan t, mulighet t å utvikle angst, søvnforstyrrelsa å paranoia innen 14 daga ætter kjøpet. Herre en en lunefull, grinatt å utspekkulert liten jævel, kvar dag finn "vraket" nye måta å gjør dæ hårlaus på. No spørr du sikkert kordan? Du utvikle en ufattelig stærk tålmodighet kun ved å forsøk en oppstart, har du nånn gang prøvd å lag ild me flint? Den digitale versjonen stille "vraket" t disposisjon. Dårlig kobling mellom tenningslås å nå greier frammi panser gjør at du må vri nøkkelen så kjapt å presist at du utvikle muskulatur på høyrearma som ikke står beskreve i nå biologibok om kroppen. Den muskeln finnes itj! Når koden på oppstart e knækt å du e klar for å kanskje ta løst, om itj "vraket" bestæmme sæ for en "selftest" eller "selfblow av eksosrør" hvilket betyr at den ruse gassen på eget initiativ.. Da må du bare stå den av å vent t den ha roa sæ, e du heldig har du fortsatt liv, bli den for utmatta e du rætt tbake t steg en, nemlig oppstart! Når du først ha fått den den ut på veien e d viktig å vær ækstra oppmærksom under giring å clutching, for risioken for at lufta går ut av bila e stor å du e igjæn tbake t steg en, næmmelig oppstart! Har du god driv å ligg i 60kmt så e d en lett sak, ska du derimot i lavt gir å kanskje inn på haindeln for å kjøp dæ snus så må du bare lukk øyan å håp på at han åvom står dæ bi å at d itj e din tur t å klatre over pærleporten enda. Den her bila e ett flott æksæmpel på at skinnet bedrar, når du sjer den så trænke du " for en søt liten mazda, med litt bulka" æ kan lov dæ at ætter en prøvetur har du så my adrenalin i kroppen at du må gå på beroligende for å finn normalformen. Junior sammenligne en kjørerur ned t butikken me å kjør "krasjebila" på tivoli. Så har du unga så træng du kun invister i den her bila istedet for film å underholding for de små. Ailler helst har æ skulla solgt bila me fullt værneutstyr å tannbeskyttera, men siden æ e en "daredevil" har æ ridd bila barbakk. Kordan sjer "vraket" ut? Den e blå, interiør bær preg av bruk. Sånn gennerelt vil æ si at me litt innsats så bli den fin å sjå t innvendig. Utvendig så har vi hatt ett par episoda. Vænstre hjulbue bli aldri sæ sjøl igjæn ætter ett møte me ett postkassestativ, i ett ellers så rolig byggefelt skull æ lever ei kak å fant bila 60 meter nedi gata me ett postkassestativ tvinna i rundt sæ, post å kassa lå strødd, d va den gangen æ fant ut at håndbrække ikke virka, iallefall hadd d ikke den tiltænkte funskjon i mazdan som i teoribøkern. så om du ska prøv dæ på å "dra brækk" på glattisen bli du opplev ei stor skuffelse, tilnærma null effekt der altså!! Småsår i lakken som æ har fiksa me en sprayboks fra Biltema, vart næsten samma farg. Ellers har den overaskende lite rust. E du av typen som like å lås bila sa du? Næi dessverre så e låsen på førersia kaputt, så da må du gå i rundt å lås på passasjersia, om du har en heldig dag så kanskje du får låst på første forsøk ellers kan det godt hend du bli stående, æ bestæmt mæ for å slutt å lås siden d så litt snodig ut å stå på motsatt sie av d som e normalt å vri nøkkeln, stol på mæ når æ si d her: det e INGEN som vil stjæl bila, æ har prøvd å parker "vraket" på lugubre plassa over natta me nøklan i...nope! Varmeaparatet funke som bare juling, du kan svett ut sjøl den mæst kaldblodige jævel på en kort kjøretur så der har du ett torturredskap som kan vis sæ effektivt. Ka me gir å ainna tæknisk: joda alt funke, både lys, speedometer å ainna duppedingsa e helt i orden, det æ derimot vil anbefal for å få slutt på hopping å stopping e å rist luftfilter, ætter æ rista luftfilter å laga overskya i Nordnorge i 14 daga så stoppa itj "vraket" på over ei uke. Så der tru æ nøkkeln ligg, nytt luftfilter å litt kos me luftinntaket.. Æ har fylt på en skvætt olje når den har masa om d, ellers så e den meget grådig på bænsin. Dækk da, følge d me nå dækk på herre røverkjøpet? Hehe, dækkan ska du få ja, men du kan itj bruk dæm. Sommerdækkan som står på no e forsåvidt grei, men dækket på vænstre framsie vil æ nok ha holdt ett øye med. Siden æ la om t sommerdækk så må æ ha hjulkryss for hånda, dække har bestæmt sæ for å rømm å d prøve så godt d kain, det vil si at når du kjenne at bila riste på en ainna måte enn det som e normalt, du får en ufrivilig massasje fra håndledde å oppi øyenbryna. Fiksen e å stopp å stram dække, sist æ gjor d no så va æ så fly forbainna at æ hoppa på hjulkrysse, så æ mistænke dække veit korr skapet ska stå, d e i allefall ei stund sia æ har måtta brukt busslomman i bygda på nødfæsting av dækk. Når æ fikk "vraket" invistert æ i ny CD spællar me sånn aux inngang blandt ainna, så den e faktisk ikke så aller værst, høytalleran e derimot sprængt, høres ut som d knuddres me laus bobbleplast inni dæm, rockemusikk tar dæm forbausende bra, men høre du tækno bør du invister i nå bedre. "Vraket" søke ætter nånn som har tid t å kanskje fikse litt på den, den påstår sjøl at me den rætte eiern så har den mang mil igjæn å tbakelægg å my å by på. Den har å lovt at den ska vis sæ fra sin bæste side om akkurat du dukke opp for en inspeksjon. Skull du no itj ønsk å kjøp bila men træng dele så stille gjerne " vraket" som organdonor for å føre ondskapen videre. Kjørekomfort å luksus vil du nok ikke få med d her "vraket" men æ kan lov dæ at du får ei bil som du ikke træng å værra reidd for, å den vil nok gi dæ lett rykte på bygda ( ikke ett godt ett) Men e du opp for ei utfordring eller litt mekking i garasjen t vintern så har du ett ailler tiders prosjekt her. Ka i alledager tru den der dama hu kan få for bila ætter ei sånn annonse? No har d sæ sånn at herre "vraket" har gitt mæ så my gode minna både på godt å vondt, så æ syns d e rætt å slætt for gæli i kjør den t høggern. Spesielt når æ innerst inn veit at herre e ei ailler tiders bil som bare træng å bli tatt vare på. Æ har itj satt nå minstepris, så høystbydende over vrakpant!

Leserbilder:

Min aller første bil

De aller fleste har spesielle minner knyttet til sin aller første bil.

Dette bildegalleriet beståer av fosningers minner fra den første bilen de skaffet seg.

Send oss et bilde, eller flere, av din første bil. Fortell gjerne hva den kostet og hvor den ble kjøpt. Og er det spesielle hendelser med bilen som du husker godt, så skriv gjerne noen ord om dette også.

Send inn ditt bidrag til:

redaksjonen@fosna-folket.no

Merk gjerne sendingen med «Min første bil».

comments powered by Disqus
Gammeldagan

Lærte å snekre i 1958

Arne Hermstad på Stadsbygd har sendt oss dette bildet. Det har han til daglig hengende på veggen hjemme.

Krim og mysterier:

«Formodentlig myrdet af sin rejsekamerad»

Den 6. søndag etter trefoldighet 1763 skriver sognepresten i Bjørnør, Johan Støren i kirkeboka: «Ved denne Tiid ble Greger Lienes borte, formodentlig myrdet af sin Rejsekamerad».