Det er Ivar Grøttan på Oksvoll som har sendt oss denne historia som fant sted i Vallersund i Bjugn for rundt 100 år tilbake i tid.
Melumsmarka
Grøttan skriver:
«På en åpen slette i Melumsmarka på nordsiden av Koet, ligger en liten, rund haug. På denne ligger en åpnet grav, slik den har ligget i fred i snart 100 år. Denne historien er fortalt av min far Alfred Grøttan. Han var bare guttungen når dette hendte, så det kan være feil gjengitt på enkelte punkter. Hovedpersonene i denne historien var: Andreas Melum, født i 1872 og Gerhardt Grøttan som var født 1880. Sistnevnte var min farfar, heretter kalt bestefar.
Et skjelett
Denne haugen fattet interesse hos Andreas og bestefar. På toppen var den dekket av en liten steinrøys. De satte i gang å kaste opp stein. Til slutt kom de ned til en avlang steinhelle. Dette viste seg å være lokket på en primitiv likkiste. De løftet vekk lokket, og under lå det et skjelett. Resten av kisten besto av steinheller satt på høykant.
Tror 1500 år gammel havn kan skjule seg ved kampflybasen
Andreas og bestefar bestemte seg for «å spøke» litt med sambygdinger, og tok derfor kraniet med seg. De «monterte» det på en staur da kveldsmørket falt på, og folk satt samlet rundt grautfatet, i dårlig lampelys. Da smatt de to gravrøverne fram og listet seg bort til vinduet, og banket forsiktig på glasset med kraniet.
Skapte uhygge i heimen
Jeg kan se for meg reaksjonene rundt kjøkkenbordet, når de fikk det gustne synet av døden, som stirret inn med tomme øyenhuler og skapte uhygge i heimen. De fikk kanskje grauten i vrangstrupen. Kvinnfolka remjet og skreik, og mens kaoset og handlingslammelse fremdeles hersket, benyttet de to gravrøverne anledningen til å stikke.
De gikk lystig til neste gård, med døden på en stake, for å skremme vettet av folk. Etter en tid ble de to klar over at de måtte fortelle hvem som sto bak.
Hadde med et skrin
Myndighetene ble varslet. Etter en tid kom det en fin herremann, sannsynligvis en arkeolog fra vitenskapsmuseet fra Trondheim. De begav seg i vei innover i marka. Pappa var som sagt en liten gutt den gang, han ble født i 1913, så det må ha skjedd rundt 1920. Han husket mange detaljer rundt denne arkeologen. Han hadde blant annet med et skrin til å legge benrestene og eventuelle gjenstander i.
Her bodde leksværingene for 1000 år siden
Arkeologen var utstyrt med børster og pinset. Og han børstet fram de syltynne bena, de som var mest medtatt, var det nesten bare fliser igjen av. Alt ble lagt i skrinet, pluss hodet, som karene hadde «lånt».
Bronsespenne
Graven skal visstnok stamme fra bronsealderen/jernalderen. I Norden regnes bronsealderen til1800 - 550 år før vår tidsregning, deretter følger jernalderen fram til 1050 etter Kristi fødsel. Kisten måler innvendig cirka 1,60 meter. Om det ble funnet noe gravgods er usikkert. Det ble antagelig funnet rester av en leirkrukke. Pappa mente det var en bronsespenne. Graven er uansett et sjeldent godt bevart kulturminne, laget av mennesker for rundt 2000 år siden. Den kan godt tenkes at det er flere graver i denne haugen. Det finnes sikkert notater ved vitenskapsmuseet som er mer nøyaktig en det jeg har blitt fortalt for lenge siden.
Fargerike historier
Andreas døde før jeg ble født, så jeg fikk ikke oppleve han. Men fremdeles, i godt lag, fortelles det mange fargerike historier om hans mange meritter. Han var gårdbruker og slakter. Han gikk ofte til fots i bygdene her ute, og kjøpte levende dyr som han loset heim til Melum og slaktet dem. Han hadde også evner som dikter. Ofte laget han vers og rim om ting som hendte i bygda, og satte melodi til. Han gikk ofte og sang disse versene med kraftig røst. Han var en tøff type, men var godt likt av sambygdingene.
Fortsatte i dødens fotefar
Bestefar Gerhardt fortsatte i dødens fotefar, bokstavelig talt. Han startet produksjon av likkister i «snekkerstua» på kirkebakken heime på Melum. De ble levert malt og pyntet, med klær og tilbehør. Et landsens begravelsesbyrå den gang. Notater fra før 1930 viser at det ble levert bortimot 45 kister i året. De gikk til Nes og Jøssund og en god del til Åfjord og omegn. Senere ble produksjonen utvidet til å omfatte dører, vinduer, enkle møbler og trapper, som han var flink til å lage.
Jeg husker enda et hjørne i verkstedet, som ble malt over hvitt for hver trapp. Her ble trappen tegnet i tre plan i full skala. Bestefar døde i 1961. »
Husker du denne? Flere tror de kan ha møtt spøkelset
Har du historier og/eller bilder fra gamle dager i Fosen?Send gjerne en mail til: terje.dybvik@fosna-folket.no