Med forestillinga «Fra Krakk til Klosett» tar Stjørna Teaterlag opp historiske tråder på en måte like gjernegriper inn i dagens virkelighet som den for et halvt århundre sia. I manuskriptet til Sølvi Dahlen Lauvsnes var det tatt opp temaer som folk i alle aldersgrupper kan kjenne seg igjen i. To av tilskuerne som representerte hver sin aldersgruppe var Per Kristian Hovdal og barnebarnet Peder Hovdal Vik. Kona til Hovdal er med i spelet, og Peder Kristian syntes det var artig å se bestemora. De er blant de mange ferieråkvågingene som med sterkt tilknytning til stedet.

–Det er veldig flott her, sier Hovdal.

Historiske tråder

Ramma rund handlinga i det siste syngespelet til teaterlaget er spesiell for dette bygdesamfunnet i den nordligste av de to fjordarmene som Stjørnfjorden deler seg opp i. Det var silda som skapte det Råkvåg vi kjenner i dag. Når den forsvant, var også det økonomiske grunnlaget for landsbyen innerst i Nordfjorden på mange vis borte. På den ene sida var det synd, men på en annen måte har det gjort Råkvåg til det stedet er i dag. Bryggene gir et inntrykk av at tida har stått stille sia sildetida. De gjenværende innbyggerne og de som kommer hit som feriegjester, bidrar til å skape liv og røre i bygda. Trond Sagmyr er fornøyd med billettsalget den første dagen.

– Forhåndssalget har gått bra, og på dagen for forestillinga hadde det gått om lag 350 billetter. Så gikk det slag i slag. Får vi dette fem ganger, så er vi der, sier Sagmyr.

Full klaff

I teaterkretser heter det gjerne at en dårlig generalprøve gjerne følges av en god premiere. Så godt som det klaffet med lyd, musikk og replikker og scene på premiæren, skulle en tru at det hadde vært mye kluss på siste gjennomføring. Sagmyr medgir at dette delvis stemmer denne gang.

– Dette gikk mye bedre enn i går. Vi klipte ned en scene for å gjøre den tettere. Vi har slitt i hele vår og vi har øvd i regn og vind. Fra fredag har det det vært intensivt, og som på premieren har det hele tida vært kanonvær, sier Sagmyr.

Gjengangere i publikum kan skrive under på at han rett i det. De tre store plageåndene på slike utendørsarrangement var totalt fraværende denne kvelden. Regnet, den sure vinden og ikke minst knotten.

Bussjåføren

For en som synes at fosninger skal snakke si eiga dialekt og ikke herme etter bastardvarianten av trøndersk inne i byen ved Nidelva, er det hyggelig å konstatere at den i det minste lever på teaterscenen. En av dem som på uklanderlig fosenmål fremførte sine replikker er Råkvågs store svigersønn, Jørund Grut.

Grut gestaltet bussjåfør Otterstad. Forbildet til denne karakteren må utvilsomt ha vært den snadderøkende Enok Otterstad. Han kom riktig nok opprinnelig fra Skaun, men det er for en bagatell å regne i denne sammenhengen. Grut er fornøyd med gjennomkjøringa og manuskriptet.

– Det er det beste som har kommet fra Sølvis hånd, sier Grut.

Tekstforfatteren sjøl mener teatertruppen leverte varene. Hun er ikke fremmed for å stille opp igjen.

– Hvis jeg blir spurt, sier hun.