Oppstilling i rekker, skopuss og strikt reglement. Slik er hverdagen for heimevernsungdommen en gang i uka.Det er torsdag kveld. Ti ungdommer står utenfor ei brakke inne på det militære området på Ørland hovedflystasjon. De aller fleste er ikledd militæruniform.  Et par av dem er kledd i sivil.

– Vi har noen få som er kledd i sivil, det er fordi de venter på å bli tatt opp i heimevernsungdommen (HVU), informerer fenrik Tony Kotte.

For å bli tatt opp i HVU må ungdommene ha fylt 16 år, og de må også ha plettfri vandel samt helseattest fra lege.

Fra skopuss til våpentjeneste

Oppstilling på tre rekker.  Skoene skal være blankpusset, her godkjennes ikke slurv.

– Her er det fortsatt skitt på hælen, understreker flysoldat Kjetil Rødsjø og henviser flere av de oppstilte til en ny runde med skopuss.

Noen av ungdommene kommer litt for seint, og stiller seg i rekka med de andre. Det går ikke upåaktet hen, og overordnede gir klar beskjed om at han ikke er spesielt fornøyd  med det. Han er ikke interessert i å bruke tiden sin på folk som ikke møter opp i tide.

– Vi har slitt litt med oppmøte til tider, men vi ser at det stort sett er de samme ungdommene som slurver. Det gjør det lettere for oss å luke ut de som ikke er egnet, forteller Tony.

Heimevernsungdommen blir én gang i uka opplært i en rekke militære fagfelt, blant annet våpentjeneste, feltliv i de ulike årstidene og fysisk fostring.

Livreddende opplæring

Etter et opprop og godkjenning av rekkene, er det springmarsj noen hundre meter. Vi skal inn i et undervisningsrom hvor det er sanitet som står på kveldens agenda.

Først får ungdommene en runde teori med sersjant Ole Sørgård og May Ingunn Halvorsen, som har studert ambulansefag.

– Hva er det første man gjør på et skadested, vil Sørgård vite. Han får et kjapt og tydelig svar fra en av jentene, det er tydelig at de kan sin teori. Det blir gjennomgått ulike scenario som fastklemte personer i bilvrak, eksplosjonsfare og store blødninger.

– Hvor ofte ser vi at ambulansepersonell løper?, spør Ole. Det kommer tydelig frem at ungdommen er klare over at opptreden på skadested har stor betydning for de skadde, og at egen sikkerhet alltid skal komme først i en eventuell ulykkessituasjon.

Ungdommen deles i to grupper på hvert sitt rom. De som har vært med i HVU lengst, og de som er litt ferskere. Etter alle parene i gruppa har gjennomgått oppgaven, bytter de to gruppene rom. De mest erfarne deles i par og skal øve på å stoppe blødning. De får utdelt nødvendig utstyr, og kommer raskt i gang på signal fra sersjanten.

– Nå har den ene en blødning fra pulsåren. Førstemann til å være ferdig, roper Sørgård.

- Litt flaut

Imens jobber gruppe to på et annet rom med hjerte-og lungeredning på en voksendukke og en babydukke, under nøye oppsyn av May Ingunn.

– Nå blåste du altfor mye luft inn etter kompresjonene, sier hun til en av jentene i gruppa.

Hun understreker også hvor viktig det er at man holder styr på tellingen når man er to om livredningsarbeidet, slik som de nå er i gruppene.