Matnyttig utdanning med høy trivselsfaktor
Norge har som mål å bli verdens fremste sjømatnasjon(Stortingsmelding 22). Det betinger en økt satsning på utdanning og et høyerekunnskapsnivå i fremtiden. Dette vil ha stor betydning for hele sjømatbransjenmen ikke minst for kysten av Midt-Norge med viktige bedrifter innenfor oppdrettav laks og foredling av hvitfisk og pelagisk fisk. Videre foredles majoritetenav verdens fiskeoljer i Norge til viktige produkter som tran, fiskeoljer,omega-3-produkter og fôroljer. Dette er næringer i vekst. Parallelt med byggingav nye og moderne fabrikker, oppgradering av produksjonslinjer og ny teknologi,blir det utviklet nye sjømatprodukter for det norske og internasjonalemarkedet. Denne industrien er med på å sikre et økende, og ikke minst spennendeog utfordrende, arbeidsmarked på lang sikt, og medvirke til befolkningsvekst ogøkt aktivitet i stedet for fraflytting som er tilfellet for mange lignendekommuner i landet.
Er fremtidens arbeidstakere kjent med at denne industrienkan tilby spennende, utfordrende og kunnskapskrevende arbeidsplasser med storemuligheter for varierte oppgaver? Prosjektet FEED (i regi av NHO) harintervjuet ungdommer og konkludert at her er det mye å hente på informasjon tildenne gruppen. Dette er også vår erfaring i HiST etter samtaler med ungdommer ivideregående skoler. Ungdommene tror generelt ikke at matindustrien kan tilfredsstillederes forventninger til blant annet mulighet for varierte og utviklendearbeidsoppgaver. Dette gir bransjen endastørre utfordringer ved rekruttering av arbeidstakere, både med hensyn til antallog kunnskapsnivå, og viser viktigheten av å velge ut riktig informasjon til desom står overfor sine utdanningsvalg. Sannheten er at våre tidligere studenter,som i dag arbeider i matindustrien, spesielt trekker frem variasjon som en avfordelene med jobben sin. Dette er innsikt vi ved HiST har fått gjennom et interntrekrutteringsprosjekt kalt «Hodejegerne». Prosjektet ble igangsatt på bakgrunnav en bekymringsfull nedgang i søkertallet til matrelaterte utdanninger. Vedintervju av ungdom, som skal velge retning, fikk vi innsikt i at svært fåkjenner til at det eksisterer høyere utdanninger innenfor matteknologi. Påspørsmål om hvilke matrelaterte yrker de kjenner til er eksempelvis kokk,slakter og fisker gjengangere i svarene. Det er også en vanlig oppfatning av atnorsk mat er trygg, og at matforgiftninger hører til utenlandsturene.
Men kan man ta det for gitt at dette er tilfelle – og vildet i så fall alltid være slik? Her er det behov for folkeopplysning. Istudiebyen Trondheim finner man et studium som få kjenner til dersom man ikkejobber i matbransjen. Dette er et 3-årigbachelorstudium i MatTeknologi ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Studiet er det eneste i sitt slag i Norge. Studenteneblir her utrustet med kompetanse til å gjøre gode faglige vurderinger ogutviklingsarbeid som sikrer kvalitet og matvaretrygghet i alle faser fraråstoff til ferdige matvarer. Studentenefår her mulighet til å fordype seg i matkjemi, mikrobiologi, prosessteknologi og produktutvikling.Kunnskap om våre fascinerende smakssanser, ernæring, konservering og trenderinnenfor mat er andre aktuelle stikkord fra studiet. Undervisningen består avmye praktisk laboratoriearbeid som underbygger den teoretiske opplæringen. Itillegg får studentene arbeidserfaring i form av 5 måneders praksis somutplassert i et av matbransjens mange foretak. Denne praksisen bidrar til å gjøredisse kandidatene ettertraktet i arbeidsmarkedet. Teknologiskopplæring tilknyttet bearbeiding av sjømat har spesielt stort fokus i studiet.Samarbeidet med bedrifter, spesielt innenfor studentoppgaver, og praksis erverdifulle bidrag til å sikre fremtidsrettet fokus i utdanningen.
Det finnes grunner til at maten virkelig er trygg i Norge!Kunnskapstilgangen vil avgjøre om dette vil forbli en varig sannhet. Sjømatbedriftenei Midt-Norge har helt sikkert flere ting til felles, en av dem er at det jobbermatteknologer der. Dette er både innenfor hvitfisknæringen og lakseprodusenteneså vel som Mattilsynet. Disse besitter gjerne lederstillinger innen kvalitetssikring,produksjon og salg, eller fører tilsyn med sjømaten. Ser man fremover, kan matteknologenevære en utrydningstruet rase. Det er matforgiftningsbakteriene vi ønsker åutrydde, ikke de som har faktisk har mulighet til å gjøre det. Det er 50tilgjengelige studieplasser, men søkertallene går ned.
Fristen for opptak til høyere utdanning er 15. april, og vi ønsker å trekke frem de nåværende studentenessyn på selve studietiden. Denne informasjonen er tilgjengelig gjennom www.studiebarometeret.no (oppdragfra Kunnskapsdepartementet) og kan være til god hjelp for de som står overfor utdanningsvalg.I denne undersøkelsen er det studentene som gir karakterer til sineutdanninger.
Studentene ved MatTeknologi gir toppkarakterer til studietog spesielt studiemiljøet. Det sosiale studiemiljøet får karakteren 4.9 (av 5mulige) og havner dermed på topp i Norge. Studentene er ikke bare fornøyde meddet sosiale studiemiljøet, men de gir også utdanningen toppkarakterer og enderopp blant de beste i landet (totalinntrykk 4.5 av 5).
Hva er trivselsfaktorene? Studentene trekker spesielt fremat det er små klasser og lett å få god oppfølging. I tillegg er det en jevnfordeling mellom kjønn både blant studenter og lærere. Studentene trekker ogsåfrem praksis, fagsammensetningen, god undervisning og relevans i forhold tiljobb som faktorer av spesielt positiv betydning. Faglærere har tett kontakt medmatbransjen og kjenner næringens behov. Gjennom intervjuer med tidligerestudenter, kan vi se at dette samstemmer med deres oppfatning. Undersøkelsenviser videre at studentene anbefaler studiet til andre.
Men kjennskapen til studiet er lav. Mat er verdens viktigste ressurs og matbransjen har behov for teknologiskkunnskap til å håndtere disse ressursene på en trygg måte. Vi anser det som vårsamfunnsplikt å informere om studiet, og spre disse gode resultatene om en ukjentmatnyttig utdanning med høy trivselsfaktor.
Hvasier studentene?
«Jeg er veldig fornøydmed å si at jeg går på dette studiet, da de fleste kommenterer hvor spennendeog interessant det høres ut, og det er jo det!»
«Det som er spesieltbra med studiet er de dyktige foreleserne, det utrolig gode klassemiljøet ogsamværet på skolen generelt»
«I forhold til mine forventninger var studietmye morsommere, men nesten like vanskelig som jeg hadde forestilt meg»
«Det er så mye enklereå spørre om hjelp enn det ville vært på en større skole»
«Det er viktig å fåfrem at det er utrolig mange jobbmuligheter etter endt utdanning»
Hvasier tidligere studenter?
«Spesielt bra at fagenevar oppdaterte i forhold til hvordan det er i matindustrien»
«Praksisen er noe avdet viktigste jeg hadde med meg – viktig ballast i forhold til hvordan tingfungerer – praksisen gjør deg ydmyk»
«Bransjen trenger folksom har nok kunnskap om mattrygghet og prosess – kunne gjøre gode vurderinger»(Arbeidsgiver og tidligere student)
Eva Falch(PhD) Studieleder ved Program for MATteknologi, HiST Høgskolen i Sør-Trøndelagog Monica Gilde, Matteknolog og produktutvikler.