Forsvarsbygg holder i disse dager på med konsekvensutredning i forbindelse med utbyggingen av kampflybase. Det har kommet ut temarapporter i foreløpige utgaver som vi i Støygruppa Ørland har sett på og kommentert. En ser at de er noe ufullstendige og kapitler mangler, men en ser konturene.  Sentralt i dette arbeidet er flymønster som igjen danner grunnlag for støykartet med de røde og gule sonene. Utfallet av disse beregningene vil avgjøre hvem som får tilbud om kjøp eller tiltak på sine hus. Min påstand er at her har en først trukket opp grensene på kartet for så å vri argumenter og tall slik at de passer inn i regnestykket. SINTEF er de som gjør beregningene og de er nok riktige ut i fra tallgrunnlaget de har.  Når det argumenteres mot dette i møter, får en bare tilbake at det er eksperter som har laget dette og de har rett.  Men det er noen elementer som enda ikke er belyst her. Disse må frem i dagen slik at regnestykket blir komplett.

Svakt tallgrunnlag

Støykartet er sammensatt av norske flybevegelser og utenlandske. De norske flybevegelsene er estimert til 4730 og de utenlandske til ca 1600. Når det gjelder andel utenlandske flybevegelser, har de sett fem år tilbake og funnet at 2012 var et toppår med ca 1600 flybevegelser. Det blir videre fremhevet at det året med nest høyest aktivitetsnivå hadde bare halvparten så mange flybevegelser som for 2012. Dette tallet legges derfor til grunn for andel utenlandske flybevegelser.  Med bakgrunn i dette sies det at tallgrunnlaget for utenlandske flygninger er da robuste og har rom for variasjoner.  Ser vi litt bak disse tallene så deltok Norge i Afghanistan i 2007 og Libya i 2011. Våre allierte var også med, og dette medførte veldig lav aktivitet på flystasjonen. Videre ble det i 2010 innført et nytt system for å registrere flybevegelser ved flystasjonen. Tall før 2010 har en viss grad av usikkerhet i seg. Det er god grunn til å tro at Ørland Hovedflystasjon som den eneste i Norge vil være meget attraktiv for de store øvelsene som våre allierte i NATO kjører. Legger en alle de store øvelsene til grunn kommer en opp i 2000 flybevegelser pr år. Min påstand her er at tallgrunnlaget er fremstilt på en feil måte, og et spørsmål her er hvordan samsvarer flybevegelser så langt i år sammen med samme periode for 2012?

Er flymønsteret gjennomførbart?

Flymønsteret som ligger til grunn i hovedalternativet er laget for å skjerme Hovde, Brekstad sentrum og Uthaug for støy. Det er i og for seg en god tanke å skjerme de tettest bebodde områdene for støy, og for utbygger vil dette også bli rimeligere da det blir færre boliger som må kjøpes ut/støyisoleres. Det å ta av mot vest rett etter at flyene har lettet er nok gjennomførbart når været er fint og sikten er bra, men hva skjer når det er dårlig vær og redusert sikt? Ut i fra det vi har hørt fra flymiljøet er flymønsteret ikke gjennomførbart når det er dårlig sikt og flyene må fly under såkalt instrumentflyging. Jeg tror ikke det er noe alternativ at flyene skal stå på bakken i dårlig vær. Trolig må de ta av rett nord eller sør alt etter vindretning. Dette er ikke utredet så langt, men det må inn i beregningene.

For Grandefjæra vil dette ha meget store negative konsekvenser. Faktisk så store at de så langt ikke ser omfanget av disse. Det gjelder spesielt i nord ved Hoøya der flyene ikke har kommet seg over 300 meters høyde når de passerer. Skal en ikke legge føre-var prinsippet til grunn når en er usikker på konsekvenser for dyrelivet?  Fugler på kollisjonskurs er en fare for fly og pilot.  Det kan være veldig kritisk for maskinen, og de er visse regler for avgang når det er fare for fugl. Det kan for eksempel være å gi ”flat pedal” med full etterbrenner og ta av i en bratt vinkel. Jeg finner det da meget merkelig at en planlegger å fly rett over et område der det er masse fugl, når nettopp fugl representerer en fare for flyet og piloten. Hva skjer når det er fare for fugl? Blir alle føringer for flymønster lagt til side med avgang i passende retning? Det er ikke nevnt noe som helst om forventede avvik fra flymønster i spesielle situasjoner. Dette må på plass i utredningen.

Som alle vet så påvirker vær og vind utbredelsen av støy. Ta for eksempel når det er skyting på Tarva. Er det vind fra nord, så hører vi skytingen veldig godt. Er det vind fra sør er det knapt hørbart. Når det gjelder flystøy, så fins det ikke metoder for å beregne utbredelse av flystøy. I sånne tilfeller skal en i henhold til retningslinjene legge inn konservative verdier som tar høyde for medvind i alle retninger. Hvorfor er dette ikke gjort?

30 dB eller 35 dB innendørs?

Innendørs støy er også et tema i utredningen. Der sier Forsvarsbygg at de vil operere med en grenseverdi på 35dB for innendørs støy og et ambisjonsnivå for enkelte hus på 30dB. Hus som har høyere støynivå enn dette vil få tiltak og vil få tilbud om isolering ned til 35dB, for enkelte hus vil de prøve å gå ned til 30. Dette er feil i mine øyne. Retningslinje T-1442 som regulerer dette sier at en i utgangspunktet skal forsøke å komme ned mot 30dB innendørs. For hus der kostnadene blir for høye i forhold til verdi på hus kan en godta 35dB. Jeg mener at Forsvarsbygg har snudd hele intensjonen i retningslinjen på hodet her, sannsynligvis for å spare penger. Det kan nevnes at når flyplassen på Gardermoen ble bygd, ble denne grensa satt til 30dB av politikerne gjennom reguleringsplanen for flyplassen.

Hva med de i gul sone?

Forsvarsbygg har på sine nettsider en side for spørsmål og svar. Der blir det tegnet et rosenrødt bilde der det er få, om noen negative konsekvenser ved dette prosjektet. Det blir for eksempel nevnt at det sannsynligvis blir færre boliger som må kjøpes ut/støyisoleres enn opprinnelig planlagt. Videre sies det at tiltaks-sonen vil ligge overgangen mellom rød og gul sone. Hus som ligger lit ut i gul sone har såpass lav belastning at de ikke trenger noe tiltak. Dette kom frem når de nå har utredet hovedalternativet som i praksis kanskje ikke er gjennomførbart i forhold til fugl og dårlig sikt? Vær og vind er ikke hensyntatt, og tallene for utenlandske flygninger er satt kunstig lavt.. Alt dette for å få ned antall hus som på papiret har krav på en kompensasjon.  For hus som ligger i gul sone, er konsekvensen at de ikke får noe som helst av kompensasjon. For den enkelte huseier kan for eksempel huset bli mer vanskelig å selge, taksert verdi kan bli redusert slik at refinansiering av lån ikke er mulig og så videre.

Relativt sett er det småpenger det er snakk om

Forsvaret har fått den fineste tomta i landet for å kunne drive sin virksomhet. Det skal investeres 5 milliarder innenfor gjerdet. Det som må gjøres av tiltak utenfor gjerdet er småpenger å regne i forhold, og nå må storsamfunnet ta sitt ansvar og gjøre opp for seg på en skikkelig måte ovenfor innbyggerne. Så langt er mitt inntrykk at Forsvarsbygg ikke gjør noe som helst utover minimum og knapt nok det i forhold til gjeldende regelverk.

Politikerne på Ørlandet er sentrale i dette arbeidet. Gjennom reguleringsplanen kan de sette krav til utbygger. Foreløpig registrerer jeg en frykt for å stille sånne krav. Nå skal en ikke lage det umulig for Forsvaret å operere, men det kan ikke tillates at Forsvarsbygg skal få lov å diktere sine egne rammebetingelser i reguleringsplanen. Det er full anledning for kommunen å sette strengere krav enn det retningslinjene sier og det jeg nevner her vil ikke gjøre det umulig for Forsvaret å operere. Det vil egentlig bare øke kostnadene fordi støykartet blir mer reelt enn det som er tilfelle så langt. Temarapportene er foreløpige, men disse usikkerhetsmomentene må opp i dagen og avklares. Hvis støykartet som nå ligger til grunn, vil mange som skulle hatt tiltak på sine hus ikke få noe igjen fordi kartet ikke vil stemme med realiteten.

For Ørland kommune og Fosen forøvrig blir etableringen av kampflybasen en stor opptur. De aller fleste innbyggere har også ønsket flybasen velkommen. Alle store prosjekter blir en suksess til slutt, selv om veien er litt bråkete og vanskelig. Min definisjon av suksess i dette prosjektet er at de som er berørt må føle at de sitter igjen med noe for den ekstra belastningen de blir påført. Dette er det opp til Forsvarsbygg å løse, slik at Ørland Hovedflystasjon blir en god nabo også i fremtiden.

Lars Arne Raanes, leder bolig i Støygruppa Ørland.